Selv om programmeringsspråket Fortran er snart 70 år gammelt, brukes det fortsatt – spesielt i enkelte vitenskapelige miljøer. Vi har tidligere skrevet om Meterologisk Institutt som bruker Fortran til å varsle været.
Hos Rikstoto har Fortran frem til nå vært et svært sentralt og viktig programmeringsspråk, ettersom hele kjernesystemet som håndterer spilltransaksjoner er skrevet i språket.
Dette er et system som må håndtere enorme transaksjonsmengder på kort tid, og siden det er mye penger i omløp stilles det svært strenge krav til sikkerhet og robusthet.
– Folk vil spille så nært løpsstart som mulig, derfor kan det plutselig komme veldig mange transaksjoner på én gang, forteller CTO i Rikstoto, Lars Flågan.
Nå har Rikstoto bestemt seg for å bytte ut hele Fortran-løsningen med en ny ferdigløsning de kjøper inn fra Betmakers. Denne skal integreres med Rikstotos øvrige løsninger – som deres .Net 8-baserte tjenesteplattform og en Angular-basert frontend.
Får ikke tak i folk
Norsk Rikstoto har tilbudt pengespill på hest siden 1980 tallet og var tidlig ute med å tilby sine spill via internett i 2001. Selskapet hadde i 2023 en spillomsetning på 3,15 milliarder kroner og rundt 167.000 aktive kunder.
Flågan sier til kode24 at det er krevende å erstatte det Fortran-baserte kjernesystemet. Systemet har vært i produksjon hos Riksoto siden 1995 og har vært aktivt utviklet siden.
Likevel har de sett seg nødt til å bytte system. Den viktigste grunnen er at det er vanskelig å få tak i Fortran-utviklere som faktisk forstår seg på denne type systemer.
Ifølge Flågan lar det seg gjøre å få tak i Fortran-utviklere som jobber innen dataanalyse, men det er vanskelig å få tak i noen som har greie på systemer som skal håndtere transaksjoner i sanntid.
– Vi har prøvd, og vi har leid inn folk fra Sverige, samt søkt etter ressurser i resten av Europa, uten å finne noen som har kompetansen.
«Vi har søkt etter ressurser i resten av Europa uten å finne noen som har kompetansen.»
80-tallssystem – men moderne
Rowan Wood har ansvaret for Fortran-løsningen, og forteller at den opprinnelig er basert på et system som ble kjøpt inn fra Hong Kong Jockey Club, det største veddeløpsselskapet i verden. Selskapet kan ifølge Flågan i løpet av bare én dag omsette for det samme som Rikstoto omsetter for på en måned eller mer.
Systemet brukes også av ATG, som er Sveriges svar på Rikstoto. Siden har det blitt videreutviklet av Rikstoto.
– Systemet er fra 80-tallet. Hong Kong så etter noe som var sikkert, raskt og pålitelig og som kunne håndtere store transaksjonsmengder, forklarer Wood.
– Mange som kommer utenfra tenker at Fortran er gammelt "tull", men måten systemet er laget på er bra. Arkitekturprinsippene vil du finne igjen i nyere systemer, sier Flågan.
– Hvis du er en halvgod programmerer, kan du lære Fortran. Men du må forstå hvordan et system for sanntids transaksjonsprosessering fungerer. Det har det vært et problem å finne noen som kan og vil, legger Wood til.
Wood har jobbet med Fortran-løsningen til Rikstoto i mer enn 24 år. Han har selv bidratt med mange hundre tusen kodelinjer til løsningen, som til sammen består av mange millioner linjer kode.
Ville brukt det i atomkraftverk
Fortran-løsningen kjører på OpenVMS, et operativsystem som opprinnelig ble lansert av Digital Equipment Corporation (DEC) i 1977. DEC ble senere kjøpt av Compaq, som etter hvert ble slukt av Hewlett-Packard. Nå utvikles løsningen av VMS Software.
Tidligere måtte man ha spesialisert maskinvare fra HPE (Hewlett-Packard Enterprise) for å kjøre OpenVMS, men det finnes nå også en x86-64-variant av operativsystemet.
Hos Rikstoto er det OpenVMS for Intel Itanium-arkitekturen som fortsatt kjører.
– Det er jo en kuriositet. Men det er mange "mission critical" systemer som bruker det. Har du et atomkraftverk, bruker du kanskje dette, sier Flågan.
Vanskelig å bygge selv
I løpet av årene har utviklerne i Rikstoto jobbet mye med å tilpasse det Fortran-baserte kjernesystemet for å forenkle hverdagen til operatørene og andre som jobber direkte i løsningene.
Dette blir annerledes når man nå bytter til en hyllevareløsning som skal passe behovene til flere selskaper, innrømmer Flågan.
Alternativet til å kjøpe en ferdig løsning, ville vært å bygge hele kjernesystemet på nytt, i et annet programmeringsspråk.
Rowan Wood påpeker at det finnes verktøy for å konvertere Fortran-kode til C-kode, men Flågan mener dette ikke nødvendigvis ville vært et alternativ. Det kryr nemlig heller ikke av C-utviklere.
– Hvis vi skulle bygd prosjektet selv, ville vi ikke sett på C – men kanskje Java eller .Net, der det er store ressurspooler å ta av, sier Flågan.
– Det har vært en avveining. Vi har sett på hva som kreves for å utvikle det fra scratch. Flere av pengespillselskapene som er større enn oss gjør det for å sikre kontroll og egne marginer.
67-åring plutselig blant topp 10 – også etterspurt i Norge
Overgang etter sommeren
Selve integrasjonen mellom den nye tredjepartsløsningen og Rikstotos øvrige systemer har gått ganske greit.
Det som er mer komplekst, er forretningsreglene.
– Det har vært nødvendig å flytte businesslogikk som i dag ligger i kjernesystemet, til tjenesteplattformen.
Overgangen til den nye løsningen vil gå gradvis, men planen er å starte i midten av oktober og være helt over på ny løsning i løpet av et par uker.
Har blitt flere utviklere
I dag teller Rikstoto totalt 18 utviklere, hvorav to enn så lenge jobber med Fortran.
– Kommer dere til å trenge færre utviklere nå som dere slutter å lage deres eget kjernesystem?
– Nei, de som jobber med Fortran-systemet i dag vil gjøre andre ting. Kundene våre bryr seg egentlig ikke om hvordan systemet håndterer pengene deres. De bryr seg om funksjonaliteten, sier Flågan.
Derfor har det blitt flere utviklere i Rikstoto de siste årene som kan jobbe med funksjonalitet i de løsningene sluttbrukerne ser – som nettsidene.
Når det gjelder å få tak i utviklere, påpeker Flågan at valget om å bruke Angular på frontenden fremfor React, som mange andre benytter, kan gjøre det litt mer utfordrende.
Det er færre utviklere med Angular-kompetanse på CV-en sammenlignet med React, men dette valget kan også tiltrekke seg spesialiserte utviklere som virkelig brenner for Angular, mener han.
– De som vil jobbe med Angular er gjerne veldig gode på det, og opptatt av det. De har gjerne tatt et bevisst valg fordi de liker rammeverket, sier Flågan.
