I Mandag.ai er vi pionerer innen rekruttering, og vi utfordrer kontinuerlig våre kunder til å tenke nytt for å skille seg ut i markedet.
Vi ser at rekrutteringslandskapet er i stor endring - både hva kandidater forventer i en prosess og hva de mener gjør et selskap attraktivt er i rask utvikling.
Når vi snakker med våre kunder om hvordan de kan tiltrekke seg de beste kandidatene, kommer vi stadig tilbake til ett tema: fleksibilitet.
Men fleksibilitet handler om så mye mer enn bare hjemmekontor.
For tech- og IT-sektoren kan fleksibilitet manifestere seg på flere kreative måter.
- Fleksible arbeidstimer gir muligheten til å jobbe når man er mest produktiv, enten det er tidlig morgen eller sen kveld.
- Komprimerte arbeidsuker, hvor man jobber fire dager i stedet for fem med full lønn, har blitt testet av flere teknologiselskaper med positive resultater.
- Prosjektbasert arbeid gir frihet til å velge og bytte mellom prosjekter basert på interesse og kompetanse.
- Og ikke minst - fleksibel lokasjon handler om mer enn bare hjemmekontor, det gir frihet til å jobbe fra hvor som helst i verden i perioder.
Setter fleksibilitet over lønn
I det siste har vi i Mandag.ai vært i dialog med flere kandidater som tydelig verdsetter høyere fleksibilitet mer enn økt lønn.
En seniorutvikler vi nylig rekrutterte, valgte et selskap som tilbød 10 prosent lavere lønn, men med mulighet for seks ukers sammenhengende sommerferie og en måneds remote work fra utlandet hvert år.
En annen kandidat innen cybersikkerhet valgte bort en attraktiv lønnsøkning for å gå til et selskap som tilbød en fire-dagers arbeidsuke.
"Verdien av én ekstra dag i uken for personlig utvikling og familie kan ikke måles i penger," forklarte kandidaten.
Denne trenden har blitt mer og mer tydelig det siste året, og vi tror dette bare er begynnelsen på en større endring i arbeidslivet.
IT-folk mest trolig til å si opp hvis de ikke får det som de vil
Bra for både kandidat og bedrift
Å tenke nytt rundt fleksibilitet kan gi betydelige fordeler for både kandidat og arbeidsgiver, og vår erfaring viser at dette er et område hvor det er mulig å skape vinn-vinn-situasjoner for alle parter.
For kandidaten betyr økt fleksibilitet først og fremst muligheten til å skape en bedre balanse mellom jobb og privatliv.
I dagens hektiske samfunn hvor begge foreldre ofte er i fulltidsjobb, er det å kunne tilpasse arbeidstiden rundt familielogistikk uvurderlig.
Vi ser at kandidater som opplever denne fleksibiliteten rapporterer om betydelig redusert stressnivå og lavere risiko for utbrenthet.
Videre opplever mange økt tilfredshet og engasjement i jobben når de kan jobbe på tidspunkter og steder hvor de er mest produktive.
Programmerere som er "nattugler" kan jobbe når de er på sitt mest kreative, mens analytikere som fungerer best tidlig på dagen kan starte arbeidsdagen når de er mest fokuserte.
Rapport: Flere i staten bør åpne for hjemmekontor
Denne friheten til å tilpasse arbeidet til sin egen biorytme har vist seg å føre til mer fokusert og effektivt arbeid.
Fleksibilitet skaper også rom for personlig utvikling. Når man får muligheten til å strukturere sin arbeidsdag selv, blir det enklere å finne tid til kursing, kompetanseheving og andre aktiviteter som bidrar til personlig vekst.
I tech-bransjen hvor kontinuerlig læring er avgjørende, kan dette være forskjellen mellom å være oppdatert eller bli utdatert.
Fleksibilitet gir mangfold
For bedriften er fordelene minst like betydelige. Første og kanskje viktigst er tilgangen til et bredere talent-pool.
Fleksibilitet fremmer også produktivitet og kreativitet. Når ansatte får jobbe på tidspunkter der de er mest fokuserte og energiske, øker kvaliteten på arbeidet.
Studier har vist at ansatte som har kontroll over sin egen arbeidstid ofte jobber mer effektivt og leverer bedre resultater enn de som er låst til faste arbeidstider.
Selskaper som er kjent for å tilby fleksible arbeidsforhold utvikler en sterkere arbeidsgiver-merkevare. I dagens sosiale medielandskap spres rykter raskt, og positive erfaringer fra ansatte kan føre til organisk profilering av selskapet som en attraktiv arbeidsplass.
Utviklere i toppen – disse har mest hjemmekontor
Dette tiltrekker flere kvalifiserte søkere og skaper en positiv spiral som forsterker selskapets posisjon i rekrutteringsmarkedet.
I vårt arbeid med rekruttering ser vi også at selskaper som tilbyr fleksibilitet ofte opplever høyere mangfold i sine team.
Fleksible arbeidsforhold gjør det enklere for foreldre, personer med funksjonshemminger, og andre som kan ha utfordringer med tradisjonelle 8-16 arbeidsdager å delta fullt ut i arbeidslivet.
Dette fører til mer mangfoldige team, som igjen har vist seg å levere mer innovative og kreative løsninger.
Google-modellen - bare en start?
Google var blant de første som formaliserte en høyere grad av fleksibilitet i arbeidslivet gjennom sin berømte 70:20:10-modell.
Denne modellen gir ingeniører mulighet til å bruke 70 prosent av tiden på kjerneoppgaver, 20 prosent på prosjekter relatert til kjernevirksomheten, og 10 prosent på personlige prosjekter som kan gagne selskapet.
Modellen, som opprinnelig kommer fra læringsteori, har vist seg å være en suksess for Google, med produkter som Gmail og Google News som resultat av den frie tiden. Men i dagens raskt skiftende arbeidsmarked, er det på tide å utvikle denne modellen videre?
Vil ha folk tilbake på kontoret - helst 60 timer i uka!
Noen selskaper eksperimenterer nå med enda mer radikale tilnærminger, som 60:20:20-modeller der 20 prosent av tiden kan brukes på personlig utvikling eller veldedige prosjekter.
Andre har implementert "No Meeting Days" eller "Deep Work Afternoons" for å beskytte sammenhengende fokustid.
Fremtidens arbeidsmarked vil tilhøre de selskapene som tør å eksperimentere med nye former for fleksibilitet.
De beste kandidatene søker ikke lenger bare etter en god lønn og hjemmekontor – de ønsker en arbeidsgiver som forstår at ekte work-life balance handler om frihet til å arbeide på måter som passer deres individuelle liv og arbeidsstil.
I Mandag.ai fortsetter vi å utfordre våre kunder til å tenke nytt rundt fleksibilitet i arbeidslivet. For det er ikke lenger et spørsmål om man har råd til å tilby mer fleksibilitet, men om man har råd til å la være.
