Fagforeninga NITO har spurt ledere i både privat og offentlig sektor om hvordan de jobber for å lokke til seg nye ingeniører og teknologer, gjennom den årlige Behovsundersøkelsen.
Dommen fra NITO-president Kjetil Lein er klar:
– Her må offentlig sektor skjerpe seg, hvis ikke vil alle de kloke hodene fra universitetene og høyskolene havne i privat sektor, sier han.
Lite nettverksbruk i kommunene
Utgangspunktet er at det er til dels store forskjeller på hvilke arenaer de ulike sektorene bruker i rekrutteringa.
Ett eksempel er samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Dette er vanlig for 44 prosent av virksomhetene i privat sektor. I kommunal og statlig sektor er andelen henholdsvis 23 og 17 prosent.
– De fleste arbeidsgivere legger ut stillinger på egen nettside og på Finn.no, men privat sektor er langt flinkere til å ta i bruk aktiv rekruttering, sier Lein.
Ett annet eksempel er bruken av nettverk og referanser i rekrutteringssammenheng:
- 83 prosent av virksomhetene i privat sektor oppgir å bruke dette.
- 47 prosent av de kommunal virksomhetene baserer seg på det.
- 50 prosent i statlige virksomheter bruker disse verktøyene.
Det er også langt mer vanlig å bruke rekrutteringsselskaper i privat sektor, der andelen er 50 prosent. I kommunale og statlige virksomheter er samme andel henholdsvis 27 og 33 prosent.
IT-folk mest trolig til å si opp hvis de ikke får det som de vil
Baserer seg på Facebook
En annen tydelig forskjell, er valgene av plattformer for å nå fram til arbeidssøkere.
For mens både privat og offentlig sektor er godt vante til å bruke egne nettsider og og Finn.no til å få vist fram ledige stillinger, så er det stor forskjell på andre plattformer.
I privat sektor er LinkedIn det vanligste sosiale mediet å bruke i en rekrutteringsprosess, mens kommunal sektor heller ser til Facebook.
– Jeg er ingen SoMe-ekspert, men jeg antar våre unge arbeidssøkende medlemmer ikke leter etter jobb på Facebook, sier Lein.
Du får høyere lønn av å bytte stilling enn jobb
Lønn utfordrer det offentlige
Undersøkelsen skal også gi svar på hvilke behov arbeidsgivere ser for seg når det gjelder ingeniører og teknologer, både i dag og i framtida.
På flere av spørsmålene i undersøkelsen er fokuset på ingeniører, men flere av problemstillingene som gjelder denne yrkesgruppa gjelder også for utviklere.
Dette gjelder blant annet lønn, som utløste en større streik i fjor. Da handlet det om at ingeniører og utviklere i statlige virksomheter ville beholde sin tariffavtale, der det er større adgang til å bruke lønn for å lokke til seg ansatte.
Dette trekkes også fram som et av de viktigste punktene blant de som har svart på undersøkelsen, både i statlige og kommunale virksomheter: De kan ikke konkurrere på lønn.
I privat sektor pekes det på et mer generelt problem: Det er vanskelig å finne kvalifiserte søkere.
Tekna og Nito får medhold: Beholder avtalen de streika for
Statlige oppdrag venter?
Hvis tallene er noe å basere seg på, er det nok også i staten at det vil åpne seg flest muligheter i tiden som kommer.
- Der oppgir 22 prosent at de tror det vil være størst etterspørsel etter ingeniører med IKT-bakgrunn.
- 16 prosent svarer dataingeniører på samme spørsmål.
I kommunene tror 6 prosent at dataingeniører vil være mest etterspurt, og 8 prosent svarer IKT-ingeniører.
Samme tall for privat sektor er 8 og 11 prosent.
