Jublet over økende AI-bruk, lot være å nevne mangel på retningslinjer og mål

Like før påske jublet digitaliseringsministeren over en rapport som viste økt AI-bruk i staten. Samme rapport tegner også et bilde av at bruken skjer uten retningslinjer eller klare mål.

Karianne Tung skrøt før påske av hvor mye av staten som nå bruker AI. Rapporten hun hentet tallene fra, viser også at mye av økningen skjer uten klart definerte mål eller interne retningslinjer.📸: Emilie Holtet / NTB
Karianne Tung skrøt før påske av hvor mye av staten som nå bruker AI. Rapporten hun hentet tallene fra, viser også at mye av økningen skjer uten klart definerte mål eller interne retningslinjer.📸: Emilie Holtet / NTB Vis mer

Like før ferien jublet digitaliseringsminister Karianne Tung i en pressemelding, der hun skrøt av at 71 prosent av staten nå hadde tatt i bruk generativ AI. Det er denne formen for AI resten av saken vil handle om.

Basert på disse tallene virket det ikke lenger urealistisk å nå det kontroversielle målet om at 80 prosent av staten skal ha tatt i bruk AI i løpet av 2025.

Det Tung derimot ikke tok opp, var at en betydelig andel av bruken skjer i statlige virksomheter uten interne retningslinjer – eller klare mål.

Flertallet uten retningslinjer

Kilden til jubeltallene er nemlig Statens Arbeidsgiverbarometer. Denne rutineundersøkelsen blir sendt til de rundt 200 HR-lederne i staten, hvor drøye 50 prosent svarte på den siste undersøkelsen.

Av disse oppga altså 71 prosent at deres virksomhet har tatt i bruk AI. Bruken er også mest utstrakt blant de største virksomhetene (med over 300 ansatte).

Samtidig er det bare 41 prosent som oppgir å ha laget interne retningslinjer for bruk av AI.

Av disse er det de aller største og minste som kommer dårligst ut.

  • Bare 31 prosent av virksomheter over 1.000 ansatte har laget interne retningslinjer. 81 prosent av disse oppgir å ha tatt i bruk teknologien.
  • Bare 25 prosent med under 50 ansatte har interne retningslinjer for AI. 56 prosent av virksomhetene bruker teknologien.

Det er verdt å minne om at Tromsø kommune med deres utskjelte AI-rapport om skolenedleggelser, faktisk har interne retningslinjer.

Kun 10 prosent har klare mål

Flere har stilt spørsmål ved hvorfor det er viktig å ta i bruk AI i staten, og hvorfor dette skal tallfestes. I digitaliseringsstrategien ligger det et mål om at hele staten skal ta det i bruk innen 2030.

Tung har argumentert med at det er viktig for å effektivisere staten, men basert på svarene i arbeidsgiverbarometeret, kan det bli vanskelig å måle.

  • For det er nemlig bare 10 prosent av virksomhetene «har formulert effektmål eller potensielle gevinster ved bruk av generativ AI».

Til tross for stadige oppslag om hvor ressurskrevende generativ AI faktisk er, er heller ikke dette noe som er viet mye oppmerksomhet:

  • Kun 21 prosent har vurdert AI-bruken i et klima- eller bærekraftsperspektiv.
  • 48 prosent svarer klart nei på om de har gjort det, og 31 prosent vet ikke.

Tema i møte med tillitsvalgte

HR-lederne oppgir at AI har vært tema i møte med tillitsvalgte det siste året. Dette har skjedd i hele 60 prosent av virksomhetene.

  • Det vanligste er generell prat om emnet, fordeler og risikoer (86 prosent av virksomhetene der temaet har vært oppe i møtene).
  • Det har også blitt prata om behov for kompetanseheving (81 prosent). Totalt oppgir også 60 prosent av virksomhetene at de har planer for å øke kompetansen på AI.
  • Bærekraft er, ikke overraskende, blant de minst diskuterte sidene av dialogen om AI med de ansatte. AI som del av tilpasningsavtalen er det aller minst omtalte emnet.
  • Men det er kanskje det tredje minst vanlige temaet, som er mest interessant: 10 prosent av de statlige virksomhetene har nemlig diskutert «Effektivisering og potensielt bortfall av arbeidsoppgaver/årsverk» med tillitsvalgte i forbindelse med AI-bruk.