Windows 3.1, Oracle 7, et rammeverk som heter Cetura, det er vel ikke så mange som har hørt om det nå… Jan Fredrik Drabløs ramser opp teknologi han skal snakke om på en internkonferanse hos Equinor denne uken.
For han skal fortelle om hvordan teamet hans har jobbet for å migrere funksjonalitet fra gamle applikasjoner fra 90-tallet over til web.
Et omfattende partnerskap
Capgemini og Equinor har hatt et langvarig og langsiktig partnerskap, og Drabløs har jobbet som konsulent på prosjektet i 15 år, som Teamlead for dette teamet.
Systemet er Life Cycle Information (LCI) master for teknisk informasjon for alle installasjoner i Equinor.
Systemet har vært i produksjon siden 1993, og er benyttet av alle ingeniører som jobber for Equinor. Brukerne er både ansatte i Equinor og kontraktører, det kan være 5000 unike brukere på en dag.
- I snitt tror jeg det er 18000 i måneden, forteller Drabløs. - Og ingeniører gjør mye forskjellig - så vi må lage løsninger som både passer for de fleste, samtidig som mange har mer spesifikke behov som må ivaretas.
Variert arbeidshverdag
Drabløs tok master i IT ved UiS, og deltok på Capgeminis “Summer of Code”, et summer-internship-program, i 2009 og startet på prosjektet hos Equinor i januar 2010.
Han fortsatte i en deltidsjobb ved siden av studiene, og nå, 15 år senere, sitter han som Teamlead for et team på 20 stykker.
- I løpet av disse årene har jeg fått jobbe med en rekke ulike prosjekter, og hatt en variert og interessant arbeidshverdag, forteller han. - Systemet vi jobber mest med er også inkludert i mange andre prosjekter, jeg tok en kjapp opptelling i stad og ser at 25 forskjellige interne systemer hadde benyttet vårt API i løpet av en dag. Så det skjer noe hele tiden, samtidig som vi får ha et langsiktig perspektiv.
Tverrfaglighet gir bedre løsninger
Da han startet bestod teamet av fire back-end-utviklere. I dag er de 20, med dedikerte front-endere, folk på UX og design, en tester og en SCRUM-master.
- Vi har blitt flere, og så har vi fått gjort veldig mye de siste årene, sier Drabløs.
Han trekker fram verdien av tverrfaglighet i arbeidshverdagen, og at det har vært nyttig å få inn andre fagfelt.
- Hvis en bruker sliter med å løse en oppgave ville jeg ha avbrutt og forklart: Trykk der og der, ser du knappen i høyre hjørne? Men en UX-er har en annen approach: la de slite litt, for det gir oss innsikt som vi kan bruke videre, ler han. - De ser et større bilde, vi har fokus på detaljene, samarbeidet skaper bedre løsninger.
Drar nytte av ulike perspektiver
Teamet opererer fra flere forskjellige lokasjoner (Stavanger, Sandefjord, Oslo, Kristiansand og Fredrikstad), noe som bidrar til en bred faglig dekning. Dette innebærer også at teamene drar nytte av et stort mangfold av perspektiver og ekspertise, noe som styrker kvaliteten og innovasjonskraften i leveransene.
Som konsulenter i et ledende konsulenthus med 350 000 kollegaer over hele verden har teamet tilgang til kompetansen de trenger.
- UpSkill, Capgeminis plattform for kunnskapsdeling, er mye brukt, også av meg, sier Drabløs. - UpSkill er uvurdelig. Med ulike kanaler, enormt med presentasjoner og innsikt - og mulighet til å ta kontakt med folk dersom du har spørsmål. Det var veldig nyttig da vi skulle over på ElasticSearch for eksempel. Og vi bidrar selvfølgelig inn også.
Teamet har bevisst valgt å jobbe modulært. - Vi har ikke gått for noen “Big-bang-omskrivning”, men jobbet strategisk og steg for steg. En sånn approach skaper verdier etter hvert, og når man har langsiktighet er det lettere å jobbe på den måten, sier han.
Å se løsningene vokse fram og se resultatene er motiverende.
Samtidig er det klart at å flytte et stort, godt etablert system har bydd på… skal vi si utfordringer?
Fordel med langsiktighet
På store prosjekter er det ofte sånn at man “tråkker litt på tærne til hverandre” - sånt skjer, men dersom man kjenner hverandre og har en grunnleggende respekt for hverandres områder og fag er det ikke så farlig, forteller Drabløs.
Det kan løses. Det er ikke noe personlig.
Og det er en fordel ved å jobbe i slike langsiktige partnerskap - man blir kjent med både organisasjonen, menneskene og får inn en del av domenet, men det kan ta noen år.
Å jobbe sammen over tid gir en annen forståelse av de ulike gruppenes behov.
- Jeg vet at ingeniørene som bruker systemet vil være effektive, de vil gjøre jobben sin på en god måte. Det er grunnen til at mange bruker de systemene de er vant til og kjenner til. sier Drabløs.
- Når de ser at oppgavene lar seg løse bedre og raskere i de nye systemene, skifter de over.
At folk blir er et tegn på at de trives
Det kan ta litt tid, men det har man mulighet til på langsiktige prosjekter.
- Et eksempel er da vi gikk over fra en Oracle/ database-orientert løsning til ElasticSearch på søk. Det er en bedre og raskere løsning, men det er også en ny løsning - en ny måte å jobbe på for mange. Da var det viktig å sette av tid til feedback og dialoger, for å få en god prosess. Vi har heldigvis mulighet til å kjøre systemer parallelt i en periode, noen ganger har vi kjørt doble systemer opptil et par år, der vi beholder det gamle, og bare utvikler det nye til alle brukerne er over.
15 år er lenge på samme prosjekt i dagens arbeidsliv, men Drabløs trekker fram at mange av kollegaene i Equinor har jobbet her siden 93, noen siden åttitallet. - De har innsikt i legacy-systemene som jeg ikke har. Så har vi folk på teamet som ikke var født i - 93 en gang, ler han.
Og viser til at det at folk blir lenge er et tegn på at de trives.
- Det er mange som tidligere jobbet på teamet som nå jobber hos Equinor. Systemet er også så gammelt, at noen av de som var med fra starten har gått av med pensjon..
Holder foredrag og leser bøker.
På fredag skal han holde foredrag om prosessene, valgene og lærdommen han sitter med etter 15 år som konsulent, for kolleger i Equinor.
- Gjennom disse årene har jeg fått jobbe med tekniske valg og lært utrolig mye. Det er jo sånn i bransjen: noe av det man lærte om databaser for 20 år siden står seg i dag, mens det man lærte om web for to år siden er utdatert. Man må følge med.
Til slutt vil den erfarne utvikleren slå et slag for å lese bøker.
For femten år siden, da Drabløs var i starten av karrieren, hadde han en stabel bøker på pulten som vokste og vokste og til slutt sto og svaiet truende.
- Da fikk jeg meg en bokhylle på jobben, da skrivebordet startet å gi etter, ler han. - For jeg liker å lese. Etter at jeg fikk barn har det blitt mindre tid til det, men det er fortsatt noe jeg anbefaler. Å lese bøker kan gi en annen, og kanskje grundigere, forståelse av teknologi og problemløsning og mer innsikt i HVORFOR noe fungerer.