Espen Paaby startet sin karriere i Skatteetaten i 2007, og siden den gang har han ikke sett seg tilbake. Nå jobber han som IT-arkitekt, og vi har stilt han noen spørsmål om hvorfor han fremdeles henger med, og hva som gjør arbeidshverdagen spennende.
Hvorfor begynte du i Skatteetaten?
Egentlig skulle jeg fortsette som doktorgradsstudent etter at jeg fullførte en mastergrad i informatikk. Men én litt dårlig karakter satte en stopper for den planen. Jobbmarkedet var derfor neste stopp, og jeg syntes det var mange stillinger som passet meg. Bortsett fra punktet hvor det sto at du måtte ha x-antall års erfaring. Og det hadde jo ikke jeg.
Men så fant jeg en trainee-stilling hos Skatteetaten, og den så perfekt ut. Her søkte de spesifikt etter nyutdannede til et toårig program. Selv om jeg på det tidspunktet hadde et inntrykk av at det var litt trist og traust, og at skatt er kjedelig, så søkte jeg likevel. Jeg hadde en veldig god opplevelse under intervjuene, og takket ja til plassen på trainee-programmet. Gjennom dette fikk jeg et innblikk i flere ulike avdelinger, og fikk lære om både systemutvikling, datavarehus, infrastruktur, sikkerhet og tilgangsstyring. Etter at de to årene var gått, takket jeg ja til en fast stilling. Og det har jeg aldri angret på!
Hva jobber du med akkurat nå?
Jeg gjør veldig mye forskjellig! Jeg er involvert i migreringsplanen for sky, og der er det jo mange spennende diskusjoner. Blant annet hvordan vi skal flytte løsningene vi har på OpenShift on-premise, til vår sky som er på Azure. Jeg har også rollen som både arkitekturkoordinator og segmentarkitekt for digital arbeidsplass, som er fellesbetegnelsen for digitale verktøy og systemer for samhandling i etaten.
Sammen med noen veldig fremoverlente jurister, jobber jeg også med et initiativ som går på digitalisering av rettsinformasjon. For eksempel ser vi på hvordan vi kan ta i bruk kunstig intelligens for å blant annet automatisk arkivere e-poster som skal journalføres. Det blir spennende å se hva vi kan få til der.
Jo, og så skal jeg til Kenya på lørdag.
Hvorfor skal du til Kenya?
Skatteetaten samarbeider med Norad om skattebistand for utviklingsland, hvor målet er å bidra til at landene evner å finansiere sin egen utvikling. Og her bidrar jeg som prosjektkoordinator for IT-relaterte prosjekter. Kenya skal i gang med å bygge et nytt IT-skattesystem, og jobber med hvordan de skal organisere det. Så jeg og noen kolleger skal ned dit nå for å snakke litt om hvordan lykkes med smidig samt organisering av arkitektur. I tillegg til Kenya, så hjelper vi også Rwanda og Zanzibar, og dette er noe jeg synes er veldig gøy å holde på med. Det gir mye energi og motivasjon inn i øvrige arbeidsoppgaver.
Her forteller Espen mer om hvordan det er å jobbe med kapasitetsbygging i utviklingsland
Hvordan er det egentlig å være IT-arkitekt i etaten?
Vi arkitekter er blitt beskrevet som den mest bekymra gjengen i hele Skatteetaten, og at vi bekymrer oss på alle andres vegne. Vi er perfeksjonister og søker å holde fast i helheten, og se ting på tvers. Diskusjoner om alt som kan gå galt hvis vi ikke har nok koordinering er nærmest i vår natur. Men vi er i stor grad en rådgivningsfunksjon, og ønsker å sette folk i stand til å utføre jobben sin best mulig. Vi er også opptatt av å se på hvordan vi kan utnytte mulighetene ny teknologi kan gi oss i oppgaveløsningen.
Hvorfor har du ikke gått videre fra Skatteetaten til noe annet?
Jeg har hatt mange kolleger opp igjennom, og flere av dem har sluttet i Skatteetaten. Og de forteller meg at det er fint andre steder også, men at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Noen av dem savner den gode, gamle etaten, og andre har faktisk kommet tilbake etter å ha vært ute på vift en liten stund. Det er ikke til å stikke under en stol at en av de største motivasjonsfaktorene til at folk flytter på seg er lønn. Og ja, jeg kunne sikkert tjent litt mer i kroner og øre et annet sted. Men for min del er balansen mellom jobb og fritid viktigere, og det synes jeg funker veldig bra her.
I tillegg har jeg mange interessante arbeidsoppgaver, og jeg får deltatt i mange spennende diskusjoner. Jeg tror heller ikke alle IT-arkitekter får drive med kapasitetsbygging i Rwanda, Kenya og Zanzibar!
Og til slutt: Hvordan er det sosiale på jobb?
Det er veldig bra. Vi har sosiale kvelder etter jobb omtrent en gang i måneden, i tillegg har vi noe vi kaller arkitektur-tur. Det er en årlig fjelltur, hvor både nåværende og tidligere kolleger er med. Vi har vært i Italia i Dolomittene noen ganger, og i fjor var vi i Rondane. I år snakker vi om å ta turen til Sveits. Trening i arbeidstiden setter jeg også veldig stor pris på, hvor vi spiller innebandy en til to ganger i uka. En liten ting kanskje, men vi prøver å være flinke til å gå i kantina og spise lunsj sammen. Det er fort gjort at man bare hiver i seg noe mellom møter. Men det å faktisk prioritere å slå seg ned sammen og snakke om litt annet enn det faglige er gull.
Helt til slutt må jeg få nevne kaffebaren vår, SkattBar. Jeg er opptatt av god kaffe, og tar turen innom sikkert to ganger om dagen. I tillegg møter du mange folk i køen, og den kaffekø-praten er god altså! Iblant kan jeg få avklart mye på kort tid bare ved å stille meg i den køen.