– Mange foreldre er nok rådville, sier Mia Landsem til kode24, og fortsetter:
– Hacking blir jo gjerne sett på som noe dårlig.
Nylig skrev hun et innlegg på LinkedIn, der hun fortalte om foreldre som tok kontakt, fordi de var bekymret for om deres datainteresserte barn kanskje tøyde strikken litt vel langt, i jakten på digitale utfordringer.
– Disse ungdommene er ofte bedre på programmering og hacking enn vi gjerne forestiller oss. Men utfordringen er at de gjerne strekker seg utover det lovlige – enten bevisst eller ubevisst – allerede i en alder av 14–15 år, forteller Landsem.
Nå inviterer hun til dugnad: Både for å finne en vei der ungdommene får utfordringene de trenger, og for at selskapene innen cybersikkerhet får tak i ungdommer med stort potensiale.
For eksempel med en hacke- eller programmeringscamp.
Overrasket over nivået
De siste årene har foreldre kommet bort til henne etter foredrag, tatt kontakt via nettsiden hennes eller sosiale medier.
I tillegg har også flere ungdommer tatt kontakt med henne selv, gjerne etter at hun har vært og holdt foredrag på skoler.
– Noen av dem stiller såpass teknisk krevende spørsmål, at jeg blir overrasket over nivået. Det er lett å forstå at de kan ha behov for en utfordring, forteller Landsem.
Og i noen av tilfellene har ungdommene altså funnet disse selv, på gal side av loven. Og det skal ha ført til at foreldre er blitt kontaktet av politiet i etterkant.
Derfor trengs det gode alternativer, der ungdom kan få testet og utviklet seg, uten å måtte bryte loven, forklarer Landsem.
– Men det er en utfordring å finne noe som ikke koster all verden.
Vil kreve flere utvikler-lærlinger, men ikke juniorer
Kan føre til skolefrafall
En ekstra dimensjon er nemlig at mange av ungdommene gjerne kommer fra familier som ikke har all verdens penger å bruke på kurs, konferanser og sertifiseringer, forklarer hun. Ideelt sett bør de derfor være gratis.
– Cybertalent-programmet er bra, men mange av ungdommene er for unge til det. Vi snakker om elever på ungdomsskole og videregående. Da er det stort sett «Kidsa koder» og kodeklubber som finnes, sier Landsem, og fortsetter:
– En skolerådgiver fortalte meg at de ikke vet hvordan de kan hjelpe disse ungdommene. De faller ut av skolen fordi de kjeder seg i mangel på utfordringer, også på IKT-linja.
Hun trekker også fram eksempler på historier der en 15-åring var dyktigere enn læreren i programmering, uten at de fikk prøve seg på et høyere nivå.
– Hva hadde blitt gjort om dette var tilfellet i matte? Kunne det vært et alternativ å la dem få hospitere på høyere nivå?
- Jeg følte meg helt ræva, ikke god nok
Drømmer om å finne et tilbud
Selv drømmer Landsem om at det kunne la seg gjøre å gjennomføre en årlig konferanse eller hackercamp for ungdommene.
Hun kunne gjerne tenkt seg å arrangere en selv, men nok en gang er pengene et tema.
I tillegg kommer de praktiske og etiske utfordringene som må avklares.
– Det kunne vært lagt opp som et dagsarrangement eller todagers i flere byer, tilpasset for ulike nivåer og spesielle interesser, foreslår hun.
Ferske tall avslører: Unge blir dårligere på data
Bransjen bør åpne døra
Landsem mener også at bransjen kanskje bør åpne flere dører for ungdommene. Hun peker på OD-dagen, sommerjobber og internships til ungdommer med stort potensial, som noen eksempler på muligheter.
– Selskap kan jo bli flinkere til å ta inn folk på arbeidstrening, for eksempel på brukerstøtte sånn i første omgang. De kan arrangere en form for åpen dag, jobbskygging eller lignende. De er jo allerede flinke med studenter, så det kan jo være et grunnlag, foreslår hun.
Det viktigste er at samfunnet ikke mister disse lovende ungdommene, mener Landsem. Derfor må det åpnes for andre veier inn i bransjen.
– Vi må finne en måte vi kan la dem få brukt ferdighetene sine til å skape en karriere i «det godes tjeneste», i stedet for at de kan ødelegge for videre muligheter og karrierer med rulleblad, sier hun.
