I en rekke saker har kode24 fulgt historiene til Zain Ul Abdin og Habibul "Mursaleen" Chowdhury:
Chowdhury reiste fra Bangladesh til Norge, og Ul Adbin reiste fra Pakistan til Norge. Begge har søkt over 1.000 jobber, men har vært i fare for å bli kastet ut av landet. Årsaken er at de ikke har fått seg jobb.
For Chowdhury løste saken seg, til slutt. Men Ul Abdin lever så langt kode24 kjenner til, med en tidsfrist hengende over seg.
Flere stemmer i den norske IT-bransjen tar nå til orde for at noe må endres.
Får ikke ansatt de nyutdanna – 95% krever norsk
Sist uke fortalte bspoke-sjef Henrik Holum om sine bekymringer, både i kjølvann av disse sakene, men også basert på søknader han selv har mottatt. For det er ett problem som går igjen: De største kontraktene krever at utviklerne kan norsk.
– Som konsulentselskap ser vi at 95 prosent av oppdrag krever norsk på nivået B1 eller bedre. Nær sagt alle oppdrag for det offentlige, krever denne kompetansen i norsk, sier han.
Denne beskrivelsen av virkeligheten deler også Isaac Gray, som selv kom til Norge fra utlandet.
Ti år i Norge på engelsk
Isaac Gray jobber i dag som salgsdirektør i Witted, men har bakgrunn som utvikler. Det var også det han jobbet med som freelancer i Canada før han flyttet til Oslo for ti år siden, uten å kunne norsk.
– Jeg hadde noen fordeler da jeg flyttet hit den gangen. Jeg hadde en norsk samboer, og mulighet til å jobbe som freelancer. Det gjorde at jeg hadde tryggheten jeg trengte, selv om jeg ikke kunne språket, sier Gray til kode24.
For med en norsk samboer, var han heller ikke presset til å skaffe jobb raskt, i frykt for at visumet skulle løpe ut.
– Jeg var ikke på desperat jobbleting. Det tok noen måneder å finne en fast jobb, men det fungerte tross alt greit, legger han til.
Intervjuet ble, for ordens skyld, gjennomført på engelsk.
Gray påpeker selv at flyttingen nok også ble lettere av at han kommer fra et land med mange kulturelle likhetstrekk.
«Jeg har møtt helt enestående utviklere som virkelig har stått på og slitt med å få sjanser i Norge.»
Blir ikke kasta ut av Norge likevel: – Mange hjalp meg
Anbefaler engelsk på jobb
– Jeg er en god utvikler, om jeg skal få si det selv, og har ikke slitt. Men jeg har møtt helt enestående utviklere som virkelig har stått på og slitt med å få sjanser i Norge, sier han.
Og har det vært et stort problem for ham at han først og fremst er engelskspråklig?
Da han startet å jobbe som utvikler i Værsågod, var det ifølge ham norsk som var arbeidsspråk. Dette endret seg da han startet, og han ble værende i fem år.
Gray mener norsk kan være en fordel i sosial omgang på et kontor, men mener at manglende norskferdigheter umulig kan være en så stor ulempe som flere skal ha det til.
– For det er også noen helt klare fordeler med å skifte til engelsk, også for bedriften, sier han.
– Det gjelder kanskje særlig for utviklere, som skal kommentere på koden. Det bør uansett bli gjort på engelsk, så den er bedre rustet for framtiden, mener Gray.
Mener bransjen løser mangfold med «tyggis og gaffateip»
Ber folk åpne nettverkene
Holum delte først sine synspunkter på LinkedIn, og Gray var blant dem som meldte fra om at han også ønsket å hjelpe. Selskapet hans jobber først og fremst med konsulentoppdrag, men også noe med rekruttering.
Når han blir utfordret på hva konkret som bør gjøres, er svaret todelt. Selv ønsker han å åpne opp sitt nettverk for jobbsøkende utviklere på tidsbegrensede arbeids- og arbeidssøkervisum. Det utfordrer han også andre til å gjøre.
– Også håper jeg at alle som er i en posisjon til å gjøre noe konkret, faktisk gjør det. Jeg vil be andre selskaper om å vurdere sin praksis, og se på om de kanskje kan ha en mer internasjonal tilnærming. Snakk med selskapene som allerede har gjort det spranget, og som nå ansetter de beste folkene, selv om de ikke snakker norsk, oppfordrer Gray.
– Så håper jeg at vi som bransje kan ta tak som gruppe, og bidra til at situasjonen blir bedre.
Mot norsk som krav
I likhet med Holum, advarer også Gray om følgene det kan få dersom andre nyutdannede som Ul Abdin og Chowdhury ikke får jobb.
– Når tidene er gode i norsk utviklerbransje, så snakkes det høyt om at det er et desperat behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er en løsning på dette, men problemet er at for mange tenker over svakheten i at en kandidat ikke kan norsk. Se heller på kvalifikasjonene, og merk deg det som en kjempegod kandidat, selv om de ikke kan norsk!
– Hvor stor forskjell ville det hatt, dersom staten droppet norskkravet?
– Enorm! Akkurat nå, i dagens marked, ville det riktignok hatt begrenset effekt. Men om markedet i løpet av et år er tilbake på 2023-nivå, så vil vi ha mangel på utviklere igjen. Hvis vi vil ha de beste utviklerne, få mer innovasjon innen teknologi - vel, da må vi åpne opp for andre språk enn norsk, sier Gray.
– Gullalderen til norske utviklere er over
"Katastrofale følger"
Han fortsetter med å tegne opp det han mener er alternativet:
– Jeg tror det vil være helt ødeleggende, sier Gray.
– Norge har den siste tiden fått et dårlig rykte som følge av exit-skatten og innleiereglene - ting som gjør det vanskelig å lykkes for ansatte og selskaper som ikke passer inn i en standardboks. Vi er i ferd med å få et rykte for å være et land der det ikke er mulig å lykkes, fortsetter han.
– Vi utdanner i utgangspunktet ikke nok folk, heller, og de som blir utdannet sliter med å få sjanser til å komme seg i jobb. Om vi da heller ikke lykkes med å rekruttere kandidater fra utlandet, så vil det kunne få katastrofale følger for norsk IT-bransje.
