Nylig publiserte Nettavisen artikkelen "De 20 beste hodetelefonene". På toppen av artikkelen smiler en ung, lettkledd kvinne på stranda, med hodetelefoner på hodet.
Men ser du nærmere etter, finner du fire ledninger som går ned fra dem. Én av dem går tilsynelatende gjennom kragebeinet hennes.
Og leser du bildektesten under, kommer du til slutt fram til formuleringen "Foto: Midjourney/generet av AI".
Hodetelefonene på bildet finnes altså ikke. Ikke kvinnen, heller. Eller stranda. Alt er generert av kunstig intelligens.
Og dette er langt fra det eneste, kunstige bildet du finner i en av Norges største nettaviser.
Mat og folk
Andre eksempler på kunstige bilder i Nettavisen-artikler inkluderer:
- En matoppskrift med et falskt bilde av tikka masala, merka med "Foto: Midjourney".
- En artikkel om å holde taler med bilde av det som ser ut til å være en konfirmant, med samme merking.
- En kommentar om AI illustrert med en dinosaur-figur på en pult, merka med "Foto: Midjourney/Discord (AI)"
- En hel quiz med en hel haug AI-generte bilder, uten noe merking i det hele tatt.
Felles for de fleste, utover at alle har AI-genererte bilder, er at mannen bak heter Pål Nisja-Wilhelmsen, og er utviklingsredaktør i Nettavisen.
Liker ikke illustrasjonsbilder
- Stock-foto er kjedelig, dårlig og dumt. 99 av 100 er så amerikaniserte at det ikke passer, sier Nisja-Wilhelmsen til kode24.
- Her kan vi i større grad styre bildene slik vi egentlig vil ha dem. Riktignok med et par-tre-dusin rerolls noen ganger. Uansett; kunstig intelligensen slår stockfoto i 4 av 5 tilfeller. Det gir rett og slett en ny, kreativ visuell mulighet. Hvor vi i større grad styrer hva vi får enn en tilfeldighet om et bilde finnes.
Han trekker fram eksempelet med artikkelen om å holde taler: Illustrasjonsbildene ("stock"-bilder) han finner, er gjerne tatt i amerikanske sammenhenger, mener han. De falske han selv generer skal derfor være "mer gjenkjennelige for oss her på berget".
Nei, NRK, de stopper ikke utviklinga av ChatGPT: - Dette irriterer meg
Ingen regler
- Noen ganger skriver dere ting ala «generert av AI», andre ganger bare «Midjourney». Hvordan skal dere sørge for at leserne forstår at bildene de ser ikke er ekte?
- Vi har ikke lagt oss på en konkret linje ennå. Vi jobber med formuleringer som kan gjøre det enda klarere. En felles benevnelse som vi kan bruke på alle bilder, svarer Nisja-Wilhelmsen.
Planen skal altså være å markere de kunstige bildene tydeligere enn i dag, men nøyaktig hvordan vet han ikke.
- Vi har ikke landet på ordlyden som kan være forståelig for tante Inger og nevø Johannes. Vi har jobbet med nyskapninger i 27 år i Nettavisen, og jeg selv snart i 25 av dem. Veiene må bli til mens vi går, så lenge vi trasker i den riktige retningen, mener utviklingsdirektøren.
«NRK oppdaget vel ikke influencere før i 2022, uten at det gikk enormt bra.»
Resten av bransjen mot
Ikke alle er enige med Nisja-Wilhelmsen:
Sent i fjor trengte NRK.no et illustrasjonsbilde til en sak om strømpriser. De valgte et bilde av noen strømmaster fra eget arkiv, men oppdaget plutselig at bildet var falskt - AI-generert til en annen artikkel om nettopp AI-genererte bilder.
Bommerten, som visstnok ble kalt "kabel-gate" internt, utløste en debatt i bransjen, og NRK bestemte seg for å aldri bruke slike bilder hvis det kunne være noen tvil om de var ekte eller ikke. Også Aftenposten har lagt seg på samme linje.
- Hvorfor har ikke Nettavisen valgt å følge resten av bransjens eksempel?
- Retningslinjene våre er under utarbeidelse, men det er ingen nyhet at de mest konservative mediene i Norge er mot det som er nytt. NRK oppdaget vel ikke influencere før i 2022, uten at det gikk enormt bra. Samtidig er det viktig å være klar i kommunikasjonen mot leserne, og her jobber vi med hvordan vi kan markere ting klart nok i bildetekster og annen merking. Leserne er det viktigste her, og det er ingen tvil om at en lurt leser er noe ingen i de seriøse mediene vil ha, svarer Nisja-Wilhelmsen.
Reagerer på «ukritisk entusiasme» for AI laga med «sosial dumping og stjålne data»
Medier har ansvar
Det er ikke bare i media AI-generte bilder skaper debatt:
For eksempel har Sats en reklamekampanje gående, hvor de hevder at AI-genererte kropper kan skape et nytt kroppspress. Blant kunstnere har teknologien skapt debatt om hva kunst kan være. Og nylig ble det bråk da Amnesty brukte AI-genererte bilder i en kampanje.
Felles for alle debattene rundt slike bilder er kjernespørsmålet: Blir noen lurt? Og når det kommer til det å ikke lure noen, er dette ekstra viktig for media.
- Redaktørstyrte medier har et annet ansvar enn andre når det kommer til AI-generert innhold. Vi har et ansvar for å verne om det journalistiske fotografiets troverdighet, som det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 4.11, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.
"Liberalt"
Vær Varsom-plakaten er norske mediers selvpåførte regelverk, og punkt 4.11 sier kort fortalt at bilder ikke skal tukles med, med mindre det gjøres så klart for leseren at det ikke er noen tvil om bildet er ekte eller ei.
Nesten hele plakaten, og nesten alt av pressens etikk, handler egentlig bare om dette: At folk skal kunne stole på alt de leser og ser i avisa. Inkludert bilder. For eksempel stole på at et bilde som ser ekte ut faktisk er ekte. Det handler om pressens troverdighet - deres mest dyrbare ressurs.
Husøy har fått med seg debatten og de nye retningslinjene hos Aftenposten og NRK, men vil ikke kommentere den konkrete bruken av bildene i Nettavisen.
- Nettavisen har lagt seg på en mer liberal linje. Til syvende og sist må hver redaktør ta sin avgjørelse. Vi er opptatt av at redaksjonene må ha gode diskusjoner om dette, og gjøre gjennomtenkte valg, sier Husøy, og avslutter:
- I de tilfellene hvor man bruker AI-genererte bilder i redaktørstyrte medier, er det avgjørende at bildene merkes tydelig og forståelig. En følge av generativ AI vil nok være at mediene må bli tydeligere på hvordan journalistikken har blitt til.
