Sola titter frem etter en lang vinterpause, klokka er stilt, og snart er det på tide å ta seg en velfortjent påskeferie.
Da kan du ta med deg litt lesestoff til solveggen, kafé-pausen, eller godstolen, for det har skjedd mye på personvernfronten i mars — og overvåkning er det store temaet.
Stortingsflertallet for anonymt søk i skattelistene forduftet
Det er i utgangspunktet flertall på Stortinget for å gå tilbake til en ordning der alle kan søke i skattelistene uten at det sendes varsel til den som blir søkt opp.
Et forslag om å gjennomføre dette kom opp til behandling i mars, men ble litt uventet nedstemt. Finansministeren sendte et brev til finanskomiteen der han blant annet pekte på personvernkonsekvensene en slik endring kunne få.
I tillegg har man betenkeligheter rundt mulige problemer rundt den europeiske menneskerettskonvensjonen. Inngrepet for den enkelte kan bli sett på som uforholdsmessig stort sammenlignet med nytteverdien.
Enn så lenge blir altså dagens ordning, der den som søkes opp får varsel om den som søkte, stående.
Stortinget har vedtatt at PST kan samle inn alle offentlige data på internet
Regjeringens forslag om at PST skal få lagre all informasjon som finnes åpent tilgjengelig på internet er vedtatt.
- Stortinget avvikler retten til privatliv
Innsamlingen vil skje uten kontroll av domstol, og kritikerne har ment at dette legger for stor makt og for mye informasjon i hendene til politiet.
Som ventet ble lagringstiden for informasjonen satt til 5 år, men PST-sjefen gis myndighet til å utvide lagringen for konkrete opplysninger i 5 år av gangen opp til maks 15 år.
Stiftelsen Tinius saksøker staten for masseovervåkning
Etter innføringen av PSTs utvidede rettigheter til å lagre åpen informasjon, og E-tjenestens overvåkning av all internett-trafikk på tvers av landegrensene, går Stiftelsen Tinius til søksmål mot staten.
Saksøker Norge for masseovervåking: - Handler om ytringsfrihet og personvern
Tinius er best kjent som hovedeieren av mediehuset Schibsted, og går til søksmål fordi de mener overvåkningen går på bekostning av blant annet kildevernet.
Innsamlingen av data blir omtalt som for lite målrettet, og kontrollen av bruken av informasjonen som fraværende. Tinius er bekymret både for at lovverket skal føre til en nedkjølningseffekt der ytringsfriheten i praksis blir mindre brukt, men også at politiet skal kunne omgå kildevernet uten at dette kan hindres eller avsløres.
"Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene."
– Kjersti Løken Stavrum, leder i Stiftelsen Tinius
EU vil innføre scanning av all kommunikasjon for å hindre overgrep mot barn
I det som begynner å bli et velkjent mønster har et nytt forslag om å overvåke all kommunikasjon mellom privatpersoner i et forsøk på å beskytte barn mot overgripere kommet opp.
Denne gangen er det EU-kommisjonen som står bak. De mener for få overgripere blir oppdaget med dagens ordninger, og ønsker opprettelsen av et eget senter som skal forebygge overgrep.
Telenor varsler reaksjoner mot ansatte som bruker Tiktok
Som alltid i disse diskusjonene blir det nå spørsmål rundt rollen til ende-til-ende-kryptering. Hvordan skal myndighetene kontrollere om det foregår grooming eller deles overgrepsmateriale, dersom innholdet i meldinger er fullt ut kryptert?
EU-kommisjonen legger ansvaret på tilbyderne av kommunikasjonsplattformer til å finne en måte å overvåke innholdet på dersom det er kryptert. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette skal fungere uten å gå på bekostning av sikkerheten.
Datatilsynet har gått hardt ut i sitt høringssvar, og mener at overvåkningsplikten som da vil bli innført “vil være i strid med europeisk rettspraksis”. De sier også at den mulige svekkelsen dette kan medføre av ende-til-ende-kryptering kan “i betydelig grad påvirke utøvelsen av alle menneskerettigheter (…)”. Det blir spennende å se hvordan lovforslaget ender opp med å se hvis det blir vedtatt.