- I vår del av verden har utviklere stor grad av påvirkning på hvordan en løsning blir implementert, vi er ikke bare "kodeapekatter". Dette mener jeg medfører et ansvar og en mulighet, sier Eivind Holt, senior systemutvikler i DIPS AS, enhet for forskning & innovasjon, til kode24.
Før jul publiserte kode24 våre nominerte til årets kode24-priser og gjennom jula har dere stemt på deres favoritter.
Etter nesten 450 stemmer er vinnerne av våre syv kategorier klare. I dag presenterer vinneren av Årets koder, Holt. Han kapret 41.6 prosent av stemmene i sin kategori.
Andreplass går til Ragnhild Aaraas Hånde, utvikler hos Forte Digital, som fikk 19.2 prosent av stemmene. På tredjeplass finner vi Arne Hjelle Bitubekk, sjef i Bitit, som fikk 17 prosent av stemmene. På Fjerdeplass ligger Mats Mikkel Rummelhoff, utvikler hos Værsågod, som fikk 12.3 prosent av stemmene. Femteplass går til Ann-Karin Kihle, utvikler hos Thales, som fikk 9.8 prosent av stemmene.
Årets stemme: - Kodere må delta i samfunnsdebatten
Samfunnsnyttig
Holt, som selv fikk hjertestans, jobber nå med å lage teknologien som skal redde andre. Blant annet løsninger som lar sykepleiere og leger på sykehus følge pasienter som er hjemme, gjennom målinger fra sensorer og apper.
- Hvordan føles det å bli kåret til årets koder?
- Å bli kåret til årets koder gir en enorm motivasjon til å fortsette å dele inspirasjon om hvordan teknologi kan være samfunnsnyttig, ikke bare gadgets og underholdning. Det styrker også selvtilliten til å dele meninger om hvordan softwareutvikling bør foregå: At langsiktig arkitektur vanligvis lønner seg, at levende software har en startstrek men aldri et mål, for å nevne noe, sier han.
Holt ønsker å takke de andre koderne som gjennom året har delt gode råd og inspirerende historier.
- Jeg vil også uttrykke stor takknemlighet overfor kode24-leserne, kollegaer, venner og familie som har stemt meg frem.
Årets kontor: - Vi kommer alltid til å forbedre oss
Ikke "kodeapekatter"
- Hva mener du gjør en dyktig utvikler?
- Utviklere har ansvar for å sette ned foten og tvinge kursen når planer og krav er lite fornuftige. Vi har mulighet for å velge spesialområder. Jeg anbefaler alltid nye utviklere å ha øynene åpne for områder i bedriften hvor kompetansen er svak.
Holt sier at dersom dette er et område man kan trives med, forsøker han å motivere til to ting: Få jobbet med dette så mye som mulig med relevante problemstillinger. Men også del erfaringene dine så vidt som mulig, gjerne utenfor bedriften.
- Jeg syns ikke utviklere skal føle et press til å kode på fritiden, sier Holt.
Derimot er han overbevist om at det vil hjelpe ens utvikling å holde på med kreative prosjekter ved siden av jobb.
- Hva dette er kan man bare finne svaret på selv, men noen forslag er: 3D-printing, elektronikk, spillutvikling, smarthjem, Lego, software defined radio, sier han. Jeg er sikker på at man vil lære noe som har overføringsverdi til yrket, om ikke annet fører dette oftest til god meditasjonstid.
Leserne har talt: Årets trend er kåret
Hackathons
Holt forteller at han har klekket ut mange gode løsninger for jobben mens han har fiklet med Lego.
- Jeg hadde lenge dårlig samvittighet for at jeg som oftest startet nye prosjekter, lærte hva jeg var nysgjerrig på og lot dette forgreine seg ut i nye prosjekter. Det var tilfredsstillende å lære noe nytt, men det var demotiverende å sitte igjen mye å vise til.
Holts løsning på dette har vært å delta i hackathons.
- Dette gir en selvpåført deadline for å lage et minimum som fungerer. Forpliktelsen er liten og en kan lett hoppe av. Verdien av å dele prosjektene sine er uvurderlig, selv har dette blant annet ført til at jeg får tilsendt siste nytt på sensorikkfronten.
Hør Jørgendamus spå hvordan utviklerbransjen kommer til å se ut i 2022
Sensorteknologi
- Har du noen kule planer for 2022?
- Antakelig mer enn jeg kan rekke over. Mye dreier seg om sensorteknologi og bruk av lavenerginettverk. Jeg er i sluttfasen på en sensor som skal stille vekkerklokka mi en time tidligere hvis innkjørselen må måkes for snø. For et år siden lagde jeg en som bruker NB-IoT, nå lager jeg en versjon med en knøttliten chip som bruker LoRaWAN for telemetri.
Ifølge Holt dokumenteres og deles denne delen av prosjektet på nyåret.
- Jeg har en del proof-of-concepts som jeg ønsker å få redusert størrelsen på ved å designe egne kretskort, få de produsert og komponenter montert. Øverst på denne lista står snøsensoren, en digital dosett (pilleboks) og postkassesensor.
Ifølge Holt har postkassesensoren vært en kjempesuksess.
- Den har overlevd nordnorsk klima på samme to AAA-batteri i snart 4 år, artikkelen og demonstrasjonsvideo hadde over 20k visninger. Jeg kommer stadig over forum hvor artikkelen brukes som anbefalt lesning for å komme i gang med LoRaWAN og design og koding av mikrokontrollere som kan leve mange år på små batteri – kjempestas, sier han.