Arbeidslivet, langt utover IT-bransjen selv, har et massivt behov for IT-hoder, både de med kort og lang utdanning.
Universiteter og høgskoler utdanner IT-kandidater som går ut i en rekke forskjellige roller i samfunnslivet. Langt fra alle ender opp i IT-bransjen. Som vi alle vet skjer digitaliseringen i enorm fart i alle områder av samfunnet.
Vårt mandat som utdanningsinstitusjon er å gi studentene kunnskap og forutsetninger for å fortsette å lære nå de kommer ut i næringslivet eller fortsetter sine studier. Samfunnet står overfor store komplekse utfordringer som stiller krav til innsikt på tvers av fagområder, samhandlingskompetanse og kritisk tenking.
Hvorfor ta en mastergrad?
Paal Friele Grung sier ikke at en mastergrad er unødvendig, men setter likevel “diplom” opp som et motstykke til “prestasjon”, i sitt leserinnlegg på kode24.
Paal mener utviklere klarer seg med bachelor - tror to år erfaring er viktigere
Dette er en feilslått og uheldig motsetning som ikke hjelper kandidatene å ta karrierevalg på riktige premisser. Et tettere samarbeid mellom IT-bransjen, samfunnet og utdanningsinstitusjonene er både ønskelig og nødvendig, og slik begrepsbruk bidrar ikke til dette.
Det er selvfølgelig slik at man kan prestere godt uten “diplom”, og det er naturligvis ikke slik at alle skal, bør eller kan ha en mastergrad. Kompetansebehovet i samfunnet er sammensatt, og kandidatenes og bedriftenes motivasjon, forutsetninger og behov varierer.
Gjennom å ta en mastergrad får du mulighet til å gå dypere inn i fag innenfor et område du er spesielt interessert i. Dette krever selvstendig arbeid over tid, ikke minst i masteroppgaven som typisk utgjør inntil halvparten av en toårig mastergrad.
Vi må ikke glemme at det foregår mye forskning og utvikling også i det private næringsliv. En mastergrad gir deg en faglig modenhet og tyngde, samt erfaring med å reflektere rundt eget og andres arbeid. Ikke minst blir det å stille og motta kritiske spørsmål en naturlig del av den faglige aktiviteten.
«En mastergrad gir deg en faglig modenhet og tyngde, samt erfaring med å reflektere rundt eget og andres arbeid.»
Dette er en forutsetning for mange jobber i det digitale samfunnet. Og de er det mange av.
Struktur, utholdenhet og selvstendighet er egenskaper de fleste arbeidsgivere setter pris på. Vi må huske at en godt gjennomført mastergrad også er en prestasjon, en prestasjon som ofte gjøres nettopp i samarbeid med næringslivet. Dette bidrar til innsikt, kunnskap og ny teknologi som kommer både studentens og bedriftens utvikling til gode.
Utdanningsvalg på riktige premisser
Grung og jeg er helt enige om at det må legges riktige premisser til grunn for å starte på en mastergrad. Men det er like viktig at valget om å gå ut i næringslivet etter endt bachelorgrad tas på riktige premisser.
Mange bedrifter krever formell utdannelse på MA-nivå. Så for noen kan det faktisk være slik at de ikke får drømmejobben nettopp fordi man ikke har en mastergrad. Den drømmejobben de ikke visste at de ønsket deg da de ble fristet av høye lønninger i sin første jobb i IT-bransjen.
Valget må gjøres på bakgrunn av egen motivasjon og ambisjon. Hver enkelt må ta sitt valg og finne sin vei til utdanning og karriere på riktig område og nivå. For noen betyr det ett eller flere vitnemål fra høyere utdanning, for andre betyr det at de blir aktive arbeidstakere tidlig.
God informasjon som veileder unge mennesker på dette området er avgjørende for at de skal kunne ta gode valg. Som Grung sier er det krevende valg som skal tas, og da er åpen og troverdig informasjon bedre for de unge enn påstander om hva som er best og lurest.
For en del er lønn viktig for dette valget. Da er det greit å ta med seg for eksempel kode24s egen lønnsundersøkelse, som peker på at nyansatte med mastergrad i snitt får høyere lønn og lønnsutvikling.
Master-utdanna utviklere får høyest startlønn, og runder millionen først
Livslang læring
Siden Paal Friele Grung innleder med sin personlige historie kan jeg raskt nevne at jeg heller ikke var en åpenbar akademiker fra start.
Jeg har yrkesfaglig utdanning som datatekniker fra VGS, og har hele tiden valgt det som interesserte meg mest faglig. Dette resulterte i en ikke-planlagt mulighet til å studere IT-fag etter endt VGS, med tre år på høgskole, før jeg startet i IT-bransjen. Etter en mastergrad på fritiden søkte jeg på en stipendiatstilling, og med ferdig PhD-grad har jeg landet med fast jobb på Høgskolen i Østfold.
Dette kan være en illustrasjon på at å velge bort en mastergrad i første omgang ikke nødvendigvis betyr at man ikke får muligheten igjen siden. Men det er nok en enda bedre illustrasjon på at å velge med nysgjerrighet og åpenhet gir andre muligheter enn når man bare velger etter lommeboka.
Livslang læring sikrer at mulighetene for kompetansepåfyll med eller uten vitnemål er tilgjengelig ved norske utdanningsinstitusjoner, ofte i tett samarbeid med næringslivet. I noen sammenhenger er det viktig med “diplom”, i andre er det kunnskapen og erfaringen alene som har størst verdi. Skal vi samlet bidra til å løse samfunnsutfordringene må vi sørge for at våre unge tar gode utdannings- og karrierevalg.
Til deg som er bachelorstudent nå og lurer på om du skal fortsette med en mastergrad etter du er ferdig med bachelorgraden har jeg følgende råd: Bruk forelesere, veiledere, medstudenter og samarbeidspartnere ved din institusjon, så skal vi sammen hjelpe deg til å ta et godt valg på rette premisser!
