Forskningsrådet har siden april i år jobbet med å utrede norske behov for tungregnekraft. Både til forskning, men også til kunstig intelligens (AI).
Konklusjonen er at gapet mellom behov og kapasitet vil øke for hvert år, dersom investeringene holdes på dagens nivå.
Flere norske forskere og eksperter har allerede tatt til orde for at det er behov for betydelig datakraft, blant annet til å trene norske AI-modeller.
Eksperter advarer: Vi trenger norske AI-modeller
Dramatisk vekst i behov
I korte trekk kan rapporten sies å kartlegge dagens ressurser for tungregnekraft, og behovene i fem år framover.
– Det er økende behov fremover både for tradisjonell tungregning og for AI. Behovet er økende i alle sektorer. Utviklingen dreier mot mer bruk av GPU (ikke bare til AI), skriver Forskningsrådet i sin rapport.
– For å dekke det kjente behovet for tilstrekkelig nasjonal tungregnekapasitet er det estimert et behov for en årlig vekst i kapasitet på 12 - 15 prosent for CPU, mens behovet for GPU-kapasitet anslås å vokse 40 - 50 prosent årlig. Det er knyttet størst usikkerhet knyttet til utviklingen av GPU-behov, skriver de videre.
Punger ut 225 millioner, «for å henge med i AI-kappløpet»
Viktig å ha ressurser i Norge
Selv om det påpekes at det gjøres store investeringer på området i land rundt oss, mener Forskningsrådet at det vil være viktig å ha ressurser i Norge.
– Det er viktig å ha tilgjengelige norskeide ressurser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å ivareta ulike behov. Vi anbefaler at det fortsatt investeres betydelige beløp i tungregneinfrastruktur lokalisert i Norge, skriver rådet.
Dette begrunnes blant annet med hensynet til sikkerhet og beredskap. Frykten er at Norges tilgang kan bli nedprioritert ved kriser og og usikkerhet. I tillegg arguemtenteres det med at ressurser i Norge vil bidra til å bygge norsk kompetanse og ekspertise.
Rådet påpeker også at forsvarssektoren vil ha et økt behov for tungregnekraft i årene framover, både gradert og ugradert.
– Siden skjerming av informasjon og FoU er faglig krevende og kostbart, anbefaler Forskningsrådet at behovet for å bruke graderte systemer vurderes nøye, og at man så langt som mulig bruker åpen eller felles infrastruktur for tungregning, skriver de i en pressemelding om rapporten.
Frykter at strøm til AI blir kjempe-utfordring
Foreløpig pris: 2,6 milliarder
– Vi anbefaler å lage en opptrappingsplan for investeringer og drift på 2.600 millioner kroner for den neste femårsperioden for å dekke behovene innen forskning og utvikling, skriver rådet om hva de mener skal til.
Beløpet inkluderer ikke kostnader for tilpassing for personsensitive data, eller for tungregning på gradert nivå.
Flere norske aktører benytter seg av LUMI-samarbeidet i Finland. Når de investerer i ny hardware som i større grad er tilpasset AI, er det viktig at Norge investerer i kapasitet på denne, mener rådet. De foreslår at mellom 10 og 20 prosent av investeringene til nasjonal tungregning (Sigma2) investeres i denne maskinen i perioden 2026 - 2027.
Planen bør også revideres årlig, anbefaler forskningsrådet. Årsaken er at estimatet vil kunne endre seg mye, både på grunn av usikkerhet i utviklingen i faktisk behov, teknologiutvikling, samt usikre priser på hardware.
