– Bransjen lukker øynene for konse­kvensene i jakten på inntekter

– Du fortjener å jobbe med noe som gjør verden bedre, mener Johannes Brodwall, og ber deg tenke mer over meningen med jobben din.

– Vi bruker cirka 40.000 timer av livet på arbeidet vårt, og det er jo verdt å se hvordan vi kan gjøre denne tiden så meningsfull som mulig, skriver Johannes Brodwall. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
– Vi bruker cirka 40.000 timer av livet på arbeidet vårt, og det er jo verdt å se hvordan vi kan gjøre denne tiden så meningsfull som mulig, skriver Johannes Brodwall. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

💡 Johannes Brodwall jobber som konsulent og utvikler. Artikkelen er ikke uttrykk for arbeidsgivers meninger.

Jeg spurte sønnen min hva han ville bli når han ble stor.

“Jeg vil bli lykkelig”, svarte han.

“Nei, nei, jeg tror ikke du skjønner spørsmålet,” sa jeg.

“Jeg tror ikke du skjønner spørsmålet,” svarte han.

«Vi bruker cirka 40.000 timer av livet på arbeidet vårt, og det er jo verdt å se hvordan vi kan gjøre denne tiden så meningsfull som mulig.»

Ikigai

Er det mye å forlange at vi skal finne mening og lykke i jobben?

Vi bruker cirka 40.000 timer av livet på arbeidet vårt og det er jo verdt å se hvordan vi kan gjøre denne tiden så meningsfull som mulig.

Her er en oppskrift på en god jobb:

  • Tjener du nok til livets opphold?

  • Er det artig å jobbe med?

  • Får du det til?

  • Gjør det verden bedre?

Treffer du på alle fire kalles det på japansk “Ikigai”, som kan oversettes med “en grunn til å være til”.

Meningen med arbeidet

Det er viktig å tenke på alle disse fire spørsmålene.

De fleste trenger ikke å minnes om at lønn betyr noe, men det å ha artige oppgaver som du takler bra er en viktig ting å fokusere på. Jeg har brukt mye tid til å lære meg teknikker og teknologi for å bli en dyktig programmerer. Nå mestrer jeg oppgavene godt nok til at neste bug i programmet mitt ikke tar judo-grep på meg.

Det vi kanskje tenker minst på, er meningen med arbeidet. Men dette er superviktig, også for å gjøre en god jobb.

Når jeg har jobbet hos politiet har jeg brukt cirka en halv dag i måneden med politifolk på jobben. På et tidligere prosjekt har jeg sittet i maskinrommet på et skip i røykdykkerutstyr og ventet på å bli reddet i en redningsøvelse.

Det er ofte tydeligst hva som er meningen med arbeidet når det ikke går så bra. Jeg har blitt ringt av en bruker om en svakhet i min kode mandagen etter at en redningsaksjon ikke lykkes med å redde et liv den helgen. Det er en feil jeg tenker mye på fortsatt.

Prisjeger-skandalen

Meningen trenger ikke alltid være så dramatisk, men vi bør likevel se etter den. Og være ydmyke for at vi kan ta feil.

I et tidligere prosjekt hjalp jeg en dagligvarekjede med prisprosessene sine.

Noen ganger er en jobb bare en jobb, men jeg prøver å se det store bildet: Dette burde jo hjelpe konkurransen og gi lavere dagligvarepriser, tenkte jeg.

Det er jo viktig og nyttig.

Og jeg er fortsatt stolt av det faglige arbeidet jeg gjorde med å bygge en app for prisjegere, men nå har konkurransetilsynet gitt milliardbøter til dagligvarekjedene i den såkalte “prisjegerskandalen”, og jeg må jo innse at kanskje samfunnsnytten ikke var den jeg trodde.

Olje-dilemmaet

Det bringer oss til et dilemma for både våre arbeidsgivere og for Norge: Mye av Norges økonomi er knyttet til utvinning av fossil energi som skaper klimaødeleggelse.

  • Mer norsk petroleum har blitt brent enn året før i fem år på rad

  • Det er nesten utenkelig at vi kan stoppe oppvarming på under 1,5 grader

  • Sommerens møkkavær i Norge er hva vi kan forvente fra klimakrisen

Det var en tid der man kunne få seg selv til å tro at norsk fossil energi ga mer verdi enn skade, akkurat som jeg trodde at prisjegerappen ga mer verdi enn skade.

Men nå krever det at man aktivt ignorerer regnet som fosser ned rundt seg for å opprettholde den troen.

«Da er det viktig å vite at bærekraft-retorikken er misvisende og kun snakker om en forsvinnende liten del av problemet.»

Misvisende bærekraft-retorikk

Oljebransjen, politikere og konsulentselskaper som leverer til bransjen møttes for å juble over bransjens profitt på Oljemessa i Stavanger i august. De som deltok på konferansen skryter av hvor mye alle snakket om “bærekraft”.

Da er det viktig å vite at bærekraft-retorikken er misvisende og kun snakker om en forsvinnende liten del av problemet. Karbonatomene bryr seg ikke om hvor de kommer fra.

Bransjen og selskapene som leverer til den lukker øynene for konsekvensene i jakten på inntekter og spennende teknologi.

Min sønn hadde rett: Vi fortjener alle en jobb der vi er lykkelige. Det handler om penger og artige oppgaver, men det handler også om våre egne ferdigheter og våre egne valg.

Men tenker du nok gjennom konsekvensene av det du jobber med? Har du snakket med din leder om å oppgavene dine er meningsfulle?

Du fortjener å kunne jobbe med noe som gjør verden bedre. Og som bevarer verden som et levelig sted for våre barn.