Mandag la regjeringen fram sitt forslag til neste års statsbudsjett.
Til tross for økt pengebruk, blant annet på flere store digitaliseringsprosjekter, er verken arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjonen fornøyd.
– Dette er viktige skritt, men langt fra tilstrekkelig i lys av målet om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030, sier NITO-president Trond Markussen til kode24.
– Haster med konkrete tiltak
Målet ble etablert som en del av regjeringens Digitaliseringsstrategi for årene fram til 2030. Denne ble lagt fram for halvannen uke siden, poengterer Ingvild Von Krogh til kode24. Hun er leder for teknologipolitikk hos Abelia.
– I dag hadde regjeringen muligheten til å vise at de vil legge penger bak ambisjonen, men dessverre grep de ikke muligheten, sier hun.
Tekna-president Elisabet Haugsbø reagerer også på busjettet, holdt opp mot det uttalte målet fra regjeringen om å være verdens mest digitaliserte land.
– Da er det rart at vi ikke ser større satsinger allerede i dette budsjettforslaget. Det haster med konkrete tiltak, sier hun i en pressemelding.
Gir mer penger til Altinn 3 og samisk språkmodell
Etterlyser flere studieplasser
Det er godt kjent at Norge allerede har mangel på arbeidstakere med IKT-kompetanse. I Digitaliseringsstrategien er det påpekt at det utdannes for få teknologer, og i statbudsjettet er det penger til 100 nye IKT-studieplasser.
– 100 flere IKT-studieplasser er et lyspunkt. Det monner lite i forhold til behovet, men det er en god start, sier Von Krogh.
Haugsbø og Markussen er mer kritiske.
– Vi trenger flere spesialister for å utvikle framtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsing på plass, sier Haugsbø.
– En økning på kun 100 IKT-studieplasser - til tross for et behov på minst 1700 nye plasser, er ikke i tråd med regjeringens ambisjoner for digitalisering, mener Markussen.
Han slår fast at kompetanseutvikling må prioriteres hvis Norge skal nå behovene i framtidenes arbeidsmarked og sikre nok fagfolk.
Norge mangler folk: «Da må de ansette flere juniorer!»
Ønsker garantifond for AI
I budsjettet er det satt av 40 millioner for å utvikle og trene samiske og norske språkmodeller. Markussen mener det er en god start, men at det ikke monner.
– Dette er positivt for å ivareta nasjonale interesser, men sammenlignet med internasjonale investeringer i AI, som USA og Kina, ligger Norge langt bak, sier han.
Markussen mener det må på plass et statlig garantifond for AI-prosjekter. Uten et slikt fond, mener han Norge risikerer ikke å få tilgang til den private kapitalen som er nødvendig for å sikre utvikling av norsk AI-teknologi.
Eksperter advarer: Vi trenger norske AI-modeller
– For dårlig
Markussen anerkjenner at regjeringen tar steg i riktig retning med satsing på bredbånd, men at det er langt fra tilstrekkelig.
I statsbudsjettet er det satt av 415,6 millioner til utbygging av høyhastighets bredbånd til både privatpersoner og bedrifter. Von Krogh går hakket lenger enn Markussen i vurderingen av dette.
– 415 millioner til bredbånd er for dårlig, sier hun.
Von Krogh peker også på andre forhold som vil være viktig for mange bedrifter.
– Vi mener exit-skatten slår svært uheldig ut for mange tech-grundere. Generelt er det for dårlig satsing på innovasjon og grundere, understreker hun.
