Klokka seks om morgenen 24. februar 2022 våkner den ukrainske utvikleren Daria Antoniuk (25) av at telefonen ringer. Det er hennes mor.
- Daria, krigen har startet, sier hun.
Daria blir slått av en bølge av frykt, angst og forvirring. Dette kan jo ikke være sant. Det må være fake news og desinformasjon. Sånne ting som dette skjer jo ikke i en moderne verden.
Men som et gufs fra fortida rullet russiske tanks over ukrainsk jord og bombene falt over store deler av landet. For første gang siden andre verdenskrig var det igjen storkrig på europeisk jord.
«Noen ganger hørte vi store eksplosjoner utenfor.»
Blir lykkelig av logikk
Daria er opprinnelig fra en landsby i den nordøstlige delen av Ukraina, men flyttet til Kyiv i 2014 for å studere kjemisk teknologi. På samme tid ble forskjellige felt innen IT stadig mer populært i landet, og hun startet å lese seg opp på IT på fritiden og forsøkte å skrive sin første kode.
- Etter en stund innså jeg at jeg ikke kunne stoppe med dette her, sier hun.
Etter et år med egenlæring startet Daria å sende ut CV-en til potensielle arbeidsgivere. Hun fikk napp og startet i et selskap hvor hun jobbet med netthandel-teknologi, som SAP Hybris. Etter hvert fikk hun ny arbeidsgiver hvor hun jobbet med React og JavaScript.
Daria forteller at hverdagen var lik som for norske utviklere: Du kommer inn på kontoret, åpner laptopen, leser arbeidsoppgavene og begynner å jobbe.
- Jeg har alltid vært mest interessert i å skrive logikk. Jeg er jo en frontendutvikler, så det er ikke alltid logikk. Men når jeg først får skrive logikk får jeg alltid en lykkelig følelse, sier hun.
Flyktet ned i bomberom
Men 24. februar 2022 var verden uforståelig. Daria visste ikke hva hun skulle gjøre. Faktisk visste ingen i Kyiv hva de skulle gjøre, forteller hun selv.
Noen gikk til supermarkedet for å hamstre mat, andre dro til minibanken for å ta ut penger. De som hadde bil kjørte til de vestre delene av Ukraina.
Selv gjemte Daria seg i et kaldt bomberom, dekket av laken for å holde varmen. Her ble hun hele den første uken.
- Noen ganger hørte vi store eksplosjoner utenfor, sier hun.
Etter et par uker stod Daria på togstasjonen og ventet på evakueringstoget. Da det endelig kom, rushet alle mot toget. Da hun endelig kom inn, var det så mange mennesker at hun måtte stå i 12 timer fram til Lviv, som hun trodde var et trygt sted.
Daria ble i den vestre delen i Ukraina i fire-fem måneder. Hun ble holdt igjen i håp om at krigen snart skulle ende, og at livet kunne bli normalt igjen.
- Men etter en tid innså jeg at jeg måtte forlate landet, forteller hun.
Har fått seks familier fra Ukraina til Norge: - Forventer flere i vår
På et trygt sted i Norge
Valget falt på Bodø. Her hadde søsteren, som er forsker, bodd i ni år allerede. Også moren dro til nord etter at landsbyen ble okkupert av russiske soldater i løpet av krigens første dager.
Daria forteller at det var en lettelse å krysse grensen over til Polen og være utenfor Ukraina. Det var enda mer lettende da hun i midten av august landet i Bodø og møtte søsteren og moren, et sted langt borte fra krigen.
- Samtidig er jeg bekymret og savner slektninger og venner som fremdeles er i Ukraina og ikke kan forlate landet, sier hun.
Krigen satt også sine spor hos Daria. Det var en gang i løpet av de første ukene i Bodø at hun under en gåtur hørte lyden av et militærfly. Daria følte trangen til å kaste seg ned på bakken og dekke hodet med hendene.
- Men så husket jeg at jeg var i Norge, et trygt sted, sier hun.
«Jeg tror at norske IT-selskaper kan bidra ved å ansette ukrainske utviklere. Det vil hjelpe mye.»
Fikk jobb som utvikler
kode24 har skrevet om hvordan ukrainske utviklere i Bodø har slitt med å få seg jobb. Daria var selv bekymret for at det skulle ta lang tid å komme seg i arbeid, men i dag jobber hun som frontendutvikler i Jobbnorge. Hun tror dette skyldes en kombinasjon av erfaring, at hun møtte kravene og litt flaks.
Ukrainske utviklere i Bodø: - Halvparten venter fortsatt på napp
- Jeg er veldig takknemlig for Jobbnorge og liker virkelig å være her, sier hun.
Daria forteller at de daglige arbeidsoppgavene blant annet innebærer å lære seg nye teknologier som selskapet jobber med.
- Hvordan kan norske utviklere hjelpe Ukraina?
- Jeg tror at norske IT-selskaper kan bidra ved å ansette ukrainske utviklere. Det vil hjelpe mye, sier hun.
Daria føler ikke lenger på trangen til å kaste seg ned på bakken og beskytte hodet med hendene når hun hører militærfly. Hun påpeker at forskjellige folk har ulike erfaringer fra krigen i Ukraina. Selv har hun en stefar som er soldat og beskytter Ukraina. Men ingen i familien eller den nære vennekretsen har blitt fysisk skadet.
- Andre har hatt mye verre opplevelser enn meg, sier hun.
