Flere domener er «låst av», slik at ingen kan registrere dem. Andre er direkte forbudt å registrere som et .no-domene.
Noen ganger blir også disse frigitt eller lovlige, og da kan det være stor pågang av søkere på domenet. Og dersom det er flere interessenter, blir det hele avgjort med loddtrekning.
Dette er problematisk, mener Dagsavisen, som nylig tapte kampen om det tidligere "forbudte" domenet DA.no – altså forkortelsen for navnet deres.
Det endte med en klage til Domeneklagenemnda, som du kan bli bedre kjent med i en tidligere kode24-sak.
Ingen «først-til-mølla»
Dagsavisen argumenterer i klagen for at tildelingen burde vært gjort med skjønn, og at domenet ved ordinær tildelingspraksis ville vært tildelt dem.
- Avisa viser blant annet til at de siden 2007 har bedt om å få registrere domenet, og at Norid burde vært godt kjent med deres interesse.
- Dagsavisen har også uthevet «Da» i navnet, med en sirkel bak, som en del av avisas merkevare og profil.
- I ordinære tildelinger er det Norid som tildeler domener, i kraft av å ha ansvar for norske toppdomener. Da ville «først-til-mølla» gitt avisa domenet, mener avisa.
Problemet for Dagsavisen, er at dette ikke var en ordinær tildeling av domene, da da.no har vært på «forbuds-lista».
Årsaken er at DA er en forkortelse for en selskapsform i Norge, på lik linje med AS, ANS og ASA.
.io-domener kan forsvinne i løpet av få år
228 søkere på domenet
Alternativet til å gjøre som Dagsavisen ønsket, er altså å ha loddtrekning om hvem som skal få domenet. Og totalt var det 228 søkere som ønsket å få registrere, og sikre seg bruksretten til, da.no.
Det ble organisert på følgende måte:
- Norid lager en anonymisert liste over søkerne, som blir sendt over til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
- Nkom gjennomfører trekningen, og lager på denne måte en prioritert liste over hvem som skal få domenet. Den prioriterte listen sendes tilbake til Norid.
- Hvis søkeren med førsteprioritet etter trekningen oppfyller kriteriene for å få tildelt domenet, blir det tildelt dem. Oppfyller de ikke kriteriene, fortsetter Norid nedover på lista.
12. juni ble trekningen gjennomført, og enden på visa var at altså at en annen aktør enn Dagsavisen ble tildelt domenet da.no.
De kan ta fra deg domenet ditt og kreve 5.000,- for jobben
Norid mener saken bør avvises
11. juli klager Dagsavisen på tildelingen, og sender en oppdatert klage i slutten av juli, som er den nemnda har behandlet.
Der gjør avisa det klart at de ønskes at det må gjøres en skjønnsmessig vurdering før domener blir tildelt ved loddtrekning, slik at det også blir avklart om det finnes aktører med særlig interesse i det aktuelle domenet.
De peker ut at det kan begrunnes med at aktøren er velkjent, tjener en kritisk samfunnsfunksjon, er velkjent, og at den jevne internettbruker vil forvente og være tjent med at denne aktøren har domenet.
Norid skriver i sitt svar at saken burde avvises. Årsaken er at de mener at nemnda ikke har mandat til å behandle klager på regelverket for tildeling. Sekundært mener Norid at klagen bør få avslag, fordi de har fulgt reglene.
Prøvde lure til seg varer fra Komplett med domenekjøp
Stiller spørsmål ved vinneren
Dagsavisen har også spørsmål til knyttet til den eller de som endte opp med å vinne da.no.
For lesere som ikke allerede har søkt opp domenet, så er det DA Downtown Apartments Sivertsen som står oppført som domeneeier. Selskapet var også oppført som eier av domenet da Dagsavisen sendte klagen.
Selskapet skal være eid av en tidligere Norid-ansatt, skriver Dagsavisen i klagen, som også har spurt om det er samme person som vant loddtrekningen. De påpeker i klagen at det framstår som et til nå inaktivt selskap registrert i 2019.
Norid svarer til nemnda at regelverket for .no-domener ikke kan sees å pålegge dem å gi informasjon om eventuelle tidligere abonnenter av domenet eller tidligere ansatte hos dem.
Eieren av selskapet DA Downtown Apartments Sivertsen ønsker ikke å medvirke denne artikkelen. Heller ikke Dagsavisen har besvart kode24s henvendelser.
«Vi har brukt loddtrekning mange ganger før.»
Avviser at binding fikk utslag
Hilde Thunem, administrerende direktør i Norid, sier til kode24 at loddtrekningen er designet for å sikre lik behandling av alle søkere, uavhengig av hvem de er.
– Nkom gjennomfører loddtrekningen uten å kjenne identiteten til søkerne, og Norid behandler søknadene strengt i den rekkefølgen Nkom har trukket de ut, sier hun.
– Er det dekning for å antyde at vedkommende har fått tildelt domenet som følge av tidligere bindinger til Norid?
– Norid kan ikke se at det er noe dekning for å si at en søker har blitt tildelt et domenenavn som følge av tidligere bindinger til Norid, svarer Thunem.
Dette er heller ikke første gang loddtrekning blir brukt for å avgjøre slike saker, forklarer hun.
– Vi har brukt loddtrekning mange ganger før når vi har fjernet restriksjoner i regelverket, som da vi åpnet for å registrere domenenavn med bare tall, eller da vi åpnet for at privatpersoner kunne registrere domenenavn direkte under .no, legger Thunem til.
Selger instagram.no for 350.000 kroner: «Tror de vil klage»
Kalte inn hele nemnda
Noe av det som gjorde saken spesiell for nemnda, var at Norid var klagemotparten. Norid skal i tillegg til å forvalte norsketoppdomener, også være sekretariat for nettopp Domeneklagenemnda.
Dett er første gang Norid er klagemotpart hos nemnda. Derfor mente lederen at saken var så prinsipiell at alle nemndas åtte medlemmer måtte delta under behandlinga av saken.
Nemnda vurderte det til at kravet fra Dagsavisen kunne tolkes på to måter, og de måtte derfor ta stilling til om:
- Tildelingsprosesseer må endres i framtida.
- Tildelingen må omgjøres.
«Nemnda mener at kravet i begge tilfeller vil ligge utenfor nemndas kompetanse etter Regelverket», skriver de i sin oppsummering av saken. Utfallet ble at saken ble avvist.
«Norid vurderer ikke hvem som har mest rett til et domenenavn.»
– Viktig avgrensning
Norid-sjef Thunem sier vedtaket innebærer at klager på Norid kun kan gjelde i saker der de har gjort vedtak som angår en søker eller abonnent i henhold til regelverket for .no, og hvor søkeren eller abonnenten klager på avgjørelsen.
– Domeneklagenemndas vedtak bekrefter en viktig avgrensning av hva som kan klages inn til nemnda, sier Thunem.
Hun poengterer samtidig at det kan være mange parter som har rettigheter knyttet til et navn eller begrep, som varemerker basert på ord og forkortelser.
– Det er likevel bare én som kan registrere det tilsvarende domenenavnet. Norid vurderer ikke hvem som har mest rett til et domenenavn, sier Thunem, og minner om at alle søker om domenenavn må bekrefte at det verken bryter med norsk lov eller andres rettigheter.
– Hvis det i ettertid oppstår konflikt mellom to parter om retten til et registrert domenenavn, kan tvisten bringes inn for Domeneklagenemnda eller i rettsapparatet, sier hun.
Dermed har Dagsavisen fortsatt mulighet til å fortsette en klageprosess, enten ved å klage inn selskapet som «har» domenet i dag, eller å ta saken videre i rettsapparatet.
