Den lave kvinneandelen i IT-sektoren og på IT- relaterte studier er et stadig tilbakevendende tema.
Selv om andelen er på vei opp, er det fremdeles langt fra en god kjønnsbalanse på IT-studier. På våre studieprogrammer i Informasjonssystemer (IS) her ved UiA ligger vi ganske stabilt på en kvinneandel rundt 15- 20 %.
Dermed mister vi mange talenter, begrenser mangfoldet i sektoren og utfører ikke vårt samfunnsoppdrag som utdannere slik vi ideelt sett burde gjøre.
"Gender digital divide"
Utdanningene våre leder frem til sikre og godt betalte jobber og bidrar med en kompetanse som er helt nødvendig for å få til det grønne skiftet. Så hvorfor klarer vi ikke å rekruttere flere kvinner?
Dette har vi vært opptatt av gjennom flere studier hvor vi ser på hva som kan forklare digitale skiller mellom kjønn (gender digital divide), og hva som motiverer kvinner og menns studievalg.
Det gir god mening å snakke om tre nivåer av digitale skiller.
Først er det snakk om direkte tilgang, f.eks. tilgang til PC-er i skolen, bredbånd hjemme og smarttelefon. Litt forenklet kan vi si at dette ikke er noe stort problem i vår vestlige verden, hvor de aller fleste har god tilgang, uavhengig av kjønn.
Neste nivå handler om kompetanse til å bruke teknologi på en god måte, mens tredje nivå setter søkelys på oppnådd nytteverdi ved bruk. Her blir det straks mer interessant å undersøke forskjeller mellom kjønn.
- Vi må slutte å omtale utviklere som nerder, og programmering som livsstil
Skeptiske menn
I vår forskning er vi opptatt av globale perspektiver, og ser at mange initiativer i den fattige verden fokuserer sterkt på å sikre jenter og kvinner tilgang til teknologi uten å nødvendigvis å ta hensyn til sosio-kulturelle faktorer som hindrer kvinner å skaffe seg kompetanse og å utnytte teknologien på en best mulig måte.
Vi har for eksempel møtt menn som forklarer sin skepsis til at kvinner skal lære seg å benytte IKT med et ønske om å beskytte dem fra uanstendig innhold på nett. Kvinnene forklarer samtidig at dette handler mest om at menn er redde for tap av status og makt.
I slike situasjoner er løsningen neppe å pøse på med ny teknologi. Her kreves det mer langvarig søkelys på å endre betingelsene for at teknologien faktisk kan komme til nytte, slik som kvinners rolle og status i samfunnet, tilgang til utdanning, og tilgang til tid og andre ressurser som trengs for å lære seg å utnytte teknologien.
«»
Faktorene internasjonalt
Hvordan er dette relevant for å forklare den lave kvinneandelen på IT- studier her i Norge?
Faktorer som gjerne trekkes frem internasjonal for å forklare lav kvinneandel på IT- studier inkluderer:
- Manglende ressurser: kvinner mangler midler til å gå på slike studier
- Status: slike studier har høy status og velger derfor av menn
- Maskulinitet: IT oppleves som «guttefag»
- Rollemodeller: unge velger studieretning som sine foreldre eller andre rollemodeller, disse er jo gjerne menn i vår bransje
- Studieveiledning og nettverk: unge blir sosialisert inn i en ide om hva som er passende studieretning
- Interesser for faget: gutter antas å ha mer interesse for slike fag
Det er fristende å konkludere med at det mest interessante med våre funn er hvordan disse globale faktorene ikke evner å forklare forskjeller i Norge.
- Kom igjen, jenter. Det er ikke så skummelt som du tror!
Lite klare svar
Vi har spurt våre første års IS- studenter om hva som motiverte deres studievalg.
Både kvinner og menn peker på gode karrieremuligheter og interessante og innovative arbeidsoppgaver som viktige faktorer. Blant de få forskjellene vi finner mellom kjønn er at menn oppgir å være mer interessert i teknologi enn kvinner.
Våre funn gir oss altså lite klare svar på hvorfor det fremdeles er så ulik kjønnsfordeling, og gir oss ikke noen enkle svar på hvordan dette kan løses. Samtidig gir det oss rom for å stille noen spørsmål.
Undervurderer vi betydningen av digitale skiller også i Norge? Ved å være fornøyde med lik tilgang til teknologi for alle risikerer vi å undervurdere betydningen av kompetanse og måloppnåelse (andre og tredje nivå av digitale skiller). Dette henger tett sammen med ideen om ulike interesser, hvor vi antar at gutter viser større nysgjerrighet og interesse for teknologi enn jenter.
Stemmer dette, eller er det mer et snakk om en selvforsterkende profeti i samfunnet?
'Du er heldig som er jente, da får du nok jobb når bedriften vil heve kvinneandelen'
Mislykkes vår kommunikasjon?
Starter vi for sent i vårt arbeid med å rekruttere jenter til studiene våre? Hvis motivasjonen til studentene når de starter på høyere studier ikke kan forklare hvorfor det er så store kjønnsforskjeller, må vi kanskje sette inn støtet tidligere i jentenes skolegang?
I så fall må vi som universitet kanskje ta initiativ for å motivere jenter til å velge IT- studier allerede i ungdomsskole og videregående?
Mislykkes vi i å kommunisere hvilke rolle vårt fagfelt vil ha og hva det kan brukes til, utover å forklare hva studiene inneholder? Kanskje kan vi rekruttere flere kvinner med å fokusere mer på nytteverdi og betydning i samfunnet og hvordan dette er helt avgjørende for å skape en grønnere fremtid?
Så må vi passe oss for å fremstå som noe annet enn det vi er, vi må jo først og fremst rekruttere kandidater som har lyst til å lære seg og å arbeide med teknologi.
Vår forskning identifiserer ikke noen «quick wins» som kan bidra til å få flere kvinner inn i våre studier. Tvert imot tyder funnene våre på at det ikke er klare identifiserbare faktorer som forklarer forskjeller. På tross av vår utålmodighet for å løse dette, må vi nok innse at dette vil være et tema og problem også ved fremtidige feiringer av 8. mars.
