Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver i sitt leserinnlegg at det er «biologi som gjør at jenter jobber med design, mens gutter jobber med programmering».
Dette er både etisk og psykologfaglig betenkelig, og som psykolog med interesse for programmering kan jeg ikke la innlegget stå uimotsagt.
Mitt mål med dette motsvaret var i utgangspunktet å tilbakevise Lindgrens psykologfaglige argumenter på en ryddig og objektiv måte, noe som av flere grunner viste seg å være vanskeligere enn antatt.
Psykolog mener biologi gjør at "jenter liker design, gutter programmering"
Uriktig, ulogisk, uetisk
I første del av innlegget presenterer nemlig Lindgren isolert sett noenlunde stødige konsepter, hvilke kan kritiseres, men ikke direkte avfeies. Det ene problemet ligger dermed i måten Lindgren bygger argumentasjonsrekken sin på, og at han benytter psykologfaglig kunnskap for å validere sine egne, betenkelige standpunkt.
I tillegg presenterer Lindgren en påstand om at kultur er et resultat av biologi; en påstand han ikke har dekning for.
Dette er i seg selv problematisk, men det forverres av at Lindgren trekker uriktige, ulogiske og uetiske slutninger basert på påstanden.
Kommentarfeltet under originalinnlegget har allerede med bemerkelsesverdig presisjon plukket fra hverandre Lindgrens argumenter, men jeg ønsker for ordens skyld å ta for meg de psykologiske konseptene Lindgren presenterer, og fremheve hvor det gikk skeis.
'I dag har kollegaen min sagt at jeg ikke duger til jobben fordi jeg er kvinne'
Valgt side
Sett i forhold til resten av artikkelen starter Lindgren egentlig ganske bra.
Han siterer Costa & McCrae (tungvektere innen psykologien) på at personlighet er tilnærmet 100 prosent arvelig, og selv om det eksisterer langt mer faglig uenighet enn hva Lindgren gir uttrykk for, så er dette standpunktet ikke helt hinsides.
Lindgren har, som mange psykologer, valgt side i psykologiens store debatt om arv og miljø, men det er problematisk at han fremstiller hans standpunkt som en sannhet. Ved å gjøre dette reduserer han en komplisert og eldgammel debatt til hans personlige, om enn faglige overbevisning.
Videre skriver Lindgren at genene «påvirker hvem vi ønsker å være». I fagtermer snakker han om passiv, evokativ og aktiv genotype-miljø interaksjon; mekanismer som sier noe om hvordan genene påvirker hvem vi blir. Dette er etablerte funn, og trenger ikke kommenteres nærmere.
«Lindgren har, som mange psykologer, valgt side i psykologiens store debatt om arv og miljø, men det er problematisk at han fremstiller hans standpunkt som en sannhet.»
Evolusjonspsykologi
Deretter følger en innføring i grunnleggende evolusjonspsykologi.
Lindgren skriver at kvinner legger vekt på å utvikle sosiale strategier i større grad enn menn, mens menn legger vekt på å utvikle strategier for overlevelse. Igjen, dette er heller ikke direkte feil, men forklaringen er veldig enkel, og tar ikke høyde for kultur- og samfunnsmessige forskjeller.
Det er etter dette at det går helt skeis for Lindgren.
Han har nå presentert flere psykologiske funn og fenomener som man med forholdsvis god samvittighet kan argumentere ut fra. Likevel velger Lindgren å dra inn et fjerde premiss, nemlig at kultur er et resultat av biologi.
Så, hva er feil med dette? For det første refererer Lindgren til ingen kilder for påstanden sin, og undertegnedes foreløpige søk på databaser som PsycInfo, PsycArticles, Google Scholar med mer resulterer i ingen artikler som støtter Lindgrens påstand.
Påstanden er dermed i utgangspunktet å anse som en personlig mening, og ikke et evidensbasert utsagn. Bevisbyrden ligger i denne omgang hos Lindgren.
Derfor er Elise for mangfold, men mot kvotering
Form og farge
Dersom Lindgren mener at kultur er et resultat av biologi, er det også på sin plass å spørre om Lindgren mener at forskjeller i kultur er et resultat av forskjeller i biologi?
En forholdsvis logisk slutning som dette er nemlig ytterst betenkelig, da den fort kan åpne dører inn mot rasetenkning eller «gode» og «dårlige» kulturer. Det hjelper heller ikke når Lindgren senere setter opp vår «fredelige», vestlige monogami mot æresdrap og blodfeider i land som praktiserer polygami.
Jeg håper virkelig at jeg har forstått Lindgren feil i dette henseende.
Heldigvis klarer Lindgren ikke å toppe disse påstandene i resten av artikkelen, men det er fortsatt merkelig å lese hans slutninger om at kvinner liker sosiale strategier, og at de derfor er mer tiltrukket design, form og farge.
Lindgrens påstand er altså at kvinner kun blir dratt mot koding på grunn av det sosiale, men meg bekjent har disse feltene ikke en iboende sosial del.
Advarer mot få kvinnelige AI-utviklere: - Teknologien blir for menn
Vafler og strikking
Til slutt velger Lindgren å gå for et lite fint sleivspark mot kvinner som driver med programmering. At det «dessverre» nesten bare finnes «klisjémessige jentegrupper med vafler og strikking» er en upresis generalisering Lindgren burde klart å unngå.
Avsluttende ønsker jeg også å påpeke at denne kritikken ikke er uttømmende. Kommentarfeltet under originalinnlegget har produsert mange gode argumenter som jeg av forskjellige grunner ikke har tatt med i innlegget mitt.
Mitt ønske med dette motsvaret har hovedsakelig vært å kritisere Lindgren for å bruke sin posisjon og tittel som psykolog til å gi innlegget en faglig tyngde det ikke fortjener, samt å påpeke faglige feil og feilslutninger.