– Det begynte på community-scenen på Mesh, sier Simon Souyris Strumse til kode24.
I løpet av kort tid har han gått fra å leke med «vibe coding» hjemme, til å samle flere hundre tilskuere til «vibbekodinga» hans.
kode24 har tidligere beskrevet vibbekoding slik: «Du lar AI-en kjøre på, og kode alt for deg. Du blåser i at koden er stygg eller full av feil, du bare følger vibbene. Møter du en vegg lar du AI-en jobbe seg rundt den, prøver om og om igjen til det funker – samma hvordan.»
Vibe coding splitter utviklere: «Jeg blir kvalm!»
Målet til Strumse er klart:
Han vil spre vibbekoding til flest mulig.
Vil bygge selskap uten utviklere
– Jeg er nok størst av de som driver på med det offentlig nå, forteller Strumse, som har holdt på med forsøk på vibbekoding hjemme siden ChatGPT kom ut.
– Jeg ønsker å se om jeg kan bygge mitt neste selskap med AI, uten et team med utviklere, fortsetter han.
Selv sammenligner han vibbekoding med erfaringen av å bygge applikasjoner med team bestående av juniorutviklere.
– Det blir ikke perfekt, men du fikser på det til blir bra. Feedback-loopen er kortere. For utviklere som velger å se mulighetene her, er det gode muligheter for å bli mer effektive. For vanlige folk er dette magi, hevder han.
Strumse forteller at det startet tungt, men at det endret seg mye i august i fjor.
– Fra da har jeg bygd fullstack, med kompliserte frontend- og backendløsninger. Admin control, betaling, multi tenant... 90 prosent av det du får gjennom en SaaS, forklarer han.
«Det blir ikke perfekt, men du fikser på det til blir bra.»
«Live prototyping»
Strumse har ingen utviklerbakgrunn selv, men har leda utviklingsteam gjennom blant annet Filmgrail. Avisa iTromsø skrev om Strumse og selskapet, da appen deres vant «Årets App» under konferansen Mobile Trender i 2014.
Dette gjør at han har en del mer kjennskap til programmering og hvordan kode funker, enn folk som starter med vibbekoding uten forkunnskaper.
– Men jeg er opptatt av å gi meg selv begrensninger. Jeg bruker kun kodeverktøy i nettleseren, fordi det er løsninger som er tilgjengelig for flest mulig. Og så langt har jeg fått til alt jeg vil, i nettleseren, forteller han.
ChatGPT er lagt bort for nå, og er blitt erstatta med spesialiserte verktøy for vibbekoding. Han trekker fram norske Databutton, som ett av flere eksempler.
– Greia er at du bare taster inn det du vil, også er det hele integrert med en nettbasert deployment platform. Du kan si det er «live prototyping», forklarer Strumse ivrig.
Databutton lager AI-utviklere, men vil ikke ta jobben din
Har hatt over 300 i publikum
I starten var det rundt 30 personer som møtte opp for å følge med på live vibbekoding. Det har økt til over 300.
Strumse forteller at rundt 20 prosent av de som møter opp er utviklere. 20 prosent av de andre anslår han at er designere, mens resten har produktbakgrunn eller er uten erfaring med apputvikling.
– Dette har utvikla seg på en kul måte. Folk går hjem, og skaper ting de tidligere ikke har vært i stand til, takket være vibbekoding, sier Strumse.
– Mange av utviklerne som deltar, er folk som kanskje ikke har skrevet kode på en stund. For dem er dette en måte å komme inn i det igjen, forklarer han.
Strumse går også langt i å antyde at vibbekoding er mer utbredt enn det kan framstå.
– Jeg har ikke noe å tape på at jeg forteller om vibbekodinga mi. Det er nok mange CTO-er som også vibbekoder, men ikke vil si det offentlig. Jeg er egentlig litt bekymra dersom de ikke gjør det.
Han mener de burde omfavne slike verktøy for å teste og lage pilotløsninger, som kundene da kan vurdere om de ønsker.
Mener barn ikke lenger trenger å lære koding
«It's not working, fix it»
Men hva skjer om det blir trøbbel?
Strumse sier det er bra om du kan nok om koding til at det ikke blir et problem, eller til at du kan du fikse det sjælv.
– Men du kan alltids også prøve å vibbekode deg ut av problemene! Skriv "it's not working, fix it" fire-fem ganger, og da funker det til slutt, ler han.
Strumse mener likevel det er viktig å ta høyde for begrensninger i hva du kan, når du velger hva du vil gjøre eller lage.
– Kan du nada, ser du ikke sikkerhetshull. Ikke la noen som ikke vet hva de gjør, bruke vibbekoding på noe kritisk, poengterer han, og mener dagens løsninger derfor bør brukes på interne verktøy og ikke-kritiske applikasjoner.
Strumse forteller at flere har spurt ham om de trenger å lære koding. Da svarer han at de ikke trenger det, og gjentar at han aktivt velger å ikke lære det.
– Jeg vil kun snakke engelsk til kodebasen. Men jeg sier jo til dem at de kommer mye lenger ved å kunne kode, og at det gjør det lettere å være mer presise i promptene.
Han viser til «vibbekodingens far» Andrej Karpathy og hans meldinger om at det i framtiden vil være viktigere å ha forståelse av kodebasen enn å faktisk kunne skrive kode.
«Ikke la noen som ikke vet hva de gjør, bruke vibbekoding på noe kritisk.»
– Mange tror det blir blant de mest etterspurte utviklerjobbene
Kan også erstatte designerne
Strumse trekker også fram et annet poeng, som ikke er blitt trukket fram i like stor grad under diskusjonene som har vært rundt vibbekoding: Design.
– Du prompter jo ikke bare fram kode. Du promper jo også fram design, og der kan du i praksis få en god sparringspartner om du jobber som selvstendig, sier han.
– Det gjør ikke ting av seg sjæl, men det gjør ting raskere, og det gjør deg og resultatet ditt bedre, dersom du ikke er designer i tillegg.
For å underbygge påstanden, trekker han fram nettsiden til Oslo Sea Experience, som han eier 33 prosent av.
– Der har jeg prompta fram egen business. Hele nettsida der er vibbekoda, forteller Strumse.
