- Lovverket som underbygger det foreslåtte systemet legger opp til en infrastruktur for en potensiell masseovervåkning av befolkningen. Det er fordi overvåking skjer i det data blir henta inn og lagra, ikke når du kanskje tenker å bruke det.
Dette er et utdrag fra åpningsforedraget til Teknas Elisabet Haugsbø under arrangementet "Masseovervåkning uten sidestykke: Vet politikerne hva de sier ja til?", som ble avholdt nylig.
Arrangementet tok utgangspunkt i høstens debatt om den nye e-tjenesteloven. Mesteparten av den ble vedtatt i 2020, og den er bare delvis trådt i kraft.
Det som som fikk Tekna, Datatilsynet og Medietilsynet til å ringe i alarmklokkene i høst er paragraf 7.3, som handler om "hvem som skal kunne pålegge norske selskaper å installere avlyttingsutstyr".
Etter at denne siste delen av loven blir behandla av Stortinget til våren, vil e-tjenesten kunne ta systemet i bruk. Et system som vil gjøre det mulig å lagre metadata om all digital kommunikasjon mellom en norsk statsborger i Norge og ikke-norske statsborgere i utlandet.
E-tjenesten er allerede i gang med å teste systemene, noe regjeringen mystisk nok meldte på en fredag ettermiddag - når de fleste journalister i Norge var på vei til å ta helg.
Det er lett å få full konspinoia når organisasjoner som Tekna og Datatilsynet samstemt roper masseovervåkning. Noe forsvarsminister Bjørn Arild Gram (SP) blankt benekter.
Snart kan du overvåkes av staten når du prater med kollega i utlandet: - Det er en "black box"
Overvåkning er den nye hverdagen
Det jeg synes er mest urovekkende med hele debatten, er at det ikke har skapt bredt folkelig raseri. Jeg husker selv sjokket som jeg og de fleste rundt meg følte da det kom fram i lyset at NSA drev masseovervåkning på egen befolkning, Merkel og halve verden.
Et åpenbart problem handler om forståelse. For med mindre du er teknolog, paranoid eller humaniorakar som har lest mye om emnet, kan begreper som metadata og tilrettelagt innhenting høres rimelig ufarlig ut.
At regjeringen også insisterer på at dette ikke er masseovervåkning, er kanskje betryggende. For vi bor jo tross alt i Norge, hvor vi er veldig, veldig snille.
Men også teknologene har etter hvert blitt rimelig varme i toppen og svette i hendene av loven, for også de sitter igjen med en rekke spørsmål, som:
- "Hvordan fører man tilsyn med de som overvåker og samler inn data? Hvis det er Stortingets EOS-utvalg, hvordan sikrer man at de har den kompetanse som kreves?"
- "Hvordan lagres data, og hvordan samles de inn og hvordan sikrer man systemet mot lekkasjer og angrep?"
- "Hvis noen har aksessert mine data i forbindelse med en sak, og sjekket meg ut av saken som uskyldig, får jeg da innsyn i hvilke data som har blitt aksessert om meg? Kan jeg be om innsyn alle hendelser hvor mine data har blitt aksessert?"
«Det har skjedd et grunnleggende skifte i de digitale vanene våre siden den gang. Vi er rett og slett er blitt vant med å bli overvåka»
Vi har blitt vant med overvåking
Det er ikke rart at mannen i gata ikke orker å bry seg. Og imens sitter det noen etteretningsanalytikere et eller annet sted i Norge og gnir seg i hendene.
For som en tidligere analytiker i NSA har sagt: "Metadata forteller deg absolutt alt om noens liv. Hvis du har nok metadata, trenger du egentlig ikke innhold".
Jeg tror at forklaringen ligger i at det har skjedd et grunnleggende skifte i de digitale vanene våre. Vi er rett og slett er blitt vant med å bli overvåka gjennom alle dataene vi har lagt fra oss på Google, Facebook og Instagram. Disse tjenestene vet mer om deg enn e-tjenesten noen sinne kommer til å vite.
Hvor mange ganger har du ikke hørt venner av deg si: "Men jeg har jo ikke noe å skjule?".
Det er denne utviklingen som kan få høyremannen (som for øvrig støtter loven) Michael Tetzschner på arrangementet til å snakke om vårt "teoretiske privatliv".
Christer har 10 spørsmål om den nye overvåknings-loven: - Hvordan sikrer man tilsyn av kildekoden?
Et teoretisk privatliv
Tetzschner har for så vidt rett. Ideen om et privatliv har alltid vært teoretisk, fordi den er jo snarere et ideal mer enn en 100 prosent virkelighet.
Nå er det jo sånn med alle prinsipper, og det gjør dem ikke mindre verdt å forsvare. Enten det er snakk om menneskerettigheter eller retten til privatliv.
En av årsakene til at jeg de siste årene har gått fra å lese tunge klassikere til science fiction, er at sjangeren på sitt beste viser fram tapte, mulige og sannsynlige framtider.
En fin lakmustest på hvor sterkt e-tjenestens ønskedrøm står seg, er jo bare å se for seg et samfunn uten faktisk privatliv. Du trenger ikke å se det for deg en gang, det er jo bare å lese en bok. En hel haug bøker er basert på dette premisset, mest kjent er George Orwells 1984.
«Makt, på samme måte som teknologi, er aldri nøytral. Og historiens lodd kan fort vippe fra demokrati til diktatur»
Makt og teknologi er aldri nøytral
Hvis du synes jeg er alarmistisk, les dette sitatet fra Teknas Elisabet Haugsbø og la det surre i hodet i noen minutter:
- Dette systemet vil sannsynligvis leve om 10, 20 og 30 år fram i tid. Hvordan ser Norge og verden ut da? Så må man huske at det er en sikkerhetsrisiko i seg selv å samle inn så mye sensitiv informasjon om befolkningen. Hvis systemet faller i feil hender, skal det bare minimale justeringer til for å få til totalovervåkning.
Historien gir ingen garantier eller lovnader for framtiden til samtiden. Og de siste åra gir mange eksempler på det. Hvor mange trodde for eksempel at Donald Trump skulle bli president? Eller at verden skulle bli herjet av en pandemi?
Makt, på samme måte som teknologi, er aldri nøytral. Og historiens lodd kan fort vippe fra demokrati til diktatur.
Frykter PST-lagring: - Rett til å ytre oss uten frykt for å bli overvåka
Snakk om det på julaften
Så hva er det egentlig norske utviklere kan gjøre?
Mitt første bud vil være å selvfølgelig sette dere inn i saken. Så ta opp saken ved middagsbordet, julaften er jo en god anledning. Forklar dine nærmeste begreper som tilrettelagt innhenting og metadata, og hva som står på spill.
Selv om store deler av loven er deltatt, og det bare er paragraf 7.3 som skal behandles av Stortinget i vår, så det er aldri for sent å sende en kraftig beskjed til de folkevalgte. De folkevalgte representerer tross alt oss, folket.
I et tidligere intervju med kode24, har Tekna kalt det kommende systemet for en "black box", ettersom vi ikke har noe informasjon om hvordan e-tjenesten skal løse overvåkningen rent teknisk.
Termodynamikkens andre lov sier at et lukket system alltid vil endre seg slik at entropien, kaoset, øker. Uten faktisk innsikt, er det stor fare for at kaoset kommer til å ta overhånd i e-tjenestens system, også.
For å sitere onkelen til Peter Parker: "Med stor makt kommer stort ansvar". Norske utviklere bør ikke ta for gitt at staten kommer til å klare dette ansvaret alene.
