(Artikkelen ble først publisert 15. februar 2023)
Hva har et sexleketøy med teknologi å gjøre? Alt, mener gründer Alexander Bjørkmann i det norske IoT-selskapet Ohdoki (tidligere Sweet Tech).
Selskapet har det siste året hatt kjempesuksess med produktet The Handy – en masturberingsmaskin som kan synkroniseres opp mot vokseninnhold på nett.
Maskinen har flere API-er som kan brukes av innholdsprodusenter, partnere eller andre – og en fyldig utviklerdokumentasjon til det de kaller The Handyfeeling Platform.
– Vi er først og fremst et teknologiselskap, og vi lager alt selv. Maskinvare, firmware, alt, sier Bjørkmann til kode24.
The Handy har til nå solgt rundt 80.000 enheter, og etter en eventyrlig salgsvekst de siste par årene tjener selskapet nå godt med penger.
– Det har eksplodert etter elektronikkmessen CES, med rekordomsetning i januar. Vi har nå 4.000 enheter koblet opp hver dag.
Her ser du hvordan den norske oppfinnelsen fungerer:
– Vi har masse API-er
The Handy-maskinvaren består av et kontroller-kretskort basert på en ESP32 "system-on-a-chip" (SoC) med Wi-Fi, Bluetooth og en tokjerneprosessor. Dette er en svært rimelig, men likevel ganske kapabel, SoC.
Firmwaren til kontrolleren er skrevet i C, og styrer en kraftig børsteløs motor som får The Handy til å bevege seg opp og ned med ulike hastigheter – opptil 600 ganger i minuttet.
Muligheten til å kunne synkronisere The Handy mot videoinnhold, VR og spill, er det som skiller The Handy fra andre sexleketøy. Og det er det som gjør at Ohdoki fortsetter å tjene penger lenge etter at selve "duppeditten" er solgt.
– Vi har en masse API-er! Hoved-API-et gjør det mulig å manipulere maskinen på alle mulige måter, som synkronisering mot video, hastighet, og så videre, sier Bjørkmann.
De har selv laget et SDK i TypeScript som skal gjøre det enklere å skrive kode for å kontrollere maskinen, bygget på topp av et REST-API. I tillegg finnes det SDK-er for spillmotoren Unity og C#, laget av ulike eksterne communities.
Derfor skrota utviklerne i Posten hybrid-app: – Mange var ikke fornøyd
Nøkkel starter synkronisering
Bjørkmann er klar på at Ohdoki ikke skal produsere vokseninnhold selv. Det er en helt annen bransje enn de ønsker å operere i, og Ohdoki skal kun fokusere på teknologiutvikling.
I tillegg til at selskapet tjener penger på salg av selve The Handy og tilhørende utskiftbare "sleeves", har de samarbeid med en rekke innholdsprodusenter. Disse blir presentert i en portal som faktisk er ganske "safe for work" inntil du klikker deg videre til noen av partnerne.
«Et online sexleketøy må være helt trygt med tanke på personvern.»
Inne på de ulike "voksentjenestene" kan brukeren taste inn en unik nøkkel for å koble til The Handy. Nøkkelen hashes og lagres på The Handy-enheten, og det er lagt vekt på at det skal være helt anonymt. Du trenger aldri registrere deg noe sted.
– Verken vi eller andre vet hvem som ser hva, og vi ønsker heller ikke å vite det. Et online sexleketøy må være helt trygt med tanke på personvern, sier Bjørkmann.
Så snart koden er tastet inn, vil bevegelsene til The Handy følge videoen på skjermen.
Og hver gang Ohdoki sender kunder til en av samarbeidspartnerne, mottar de en andel av de månedlige abonnementsinntektene til partneren. På den måten får Ohdoki løpende inntekter.
– Det vi gjør er jo at vi "oppgraderer" tjenestene deres, slik at brukerne blir mer lojale til plattformen deres, sier Bjørkmann.
Han forteller at de har et eget video-API for partnernettsteder. Med et SDK trengs det ikke mer enn fem kodelinjer for få få til videosynk.
– De laster opp filmer til serverne sine, så kjører vi disse gjennom nevralt nettverk- og datasyn-API-er for å spore bevegelsene i filmen, forteller Bjørkmann.
Mest mulig blir gjort automatisk, men Ohdoki har også ansatte som manuelt sitter og finjusterer bevegelsene.
– Det må være helt perfekt. Du har et vindu på bare 100 millisekunder. Mer enn det, så merker folk det.
McGyver-utdannelse
Historien bak The Handy startet for noen år siden. Bjørkmann sier at han etter videregående fikk det han kaller en "McGyver-utdannelse" i militæret.
– Det handlet om å få tankser, våpensystemer og annet til å fungere. Jeg lærte en masse forskjellig, og det var også en del programmering – blant annet PLS-programmering. Det likte jeg veldig godt, sier Bjørkmann.
Senere begynte han på Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) for å studere kybernetikk.
– Det var på det tidspunktet jeg begynte å kjøpe inn ting fra Kina som jeg syntes var gøy. Jeg satte opp nettbutikker for å selge, men det var veldig mye dårlig kvalitet.
En av leverandørene Bjørkmann hadde kontakt med på den tiden ville ha han til å selge sexleketøy for menn, men det viste seg at kvaliteten på dette også var elendig. Han kuttet derfor ut dette, og ga tilbake pengene til de som hadde kjøpt og var misfornøyd.
«Jeg begynte å studere tilbakemeldingene fra brukerne, og ikke minst kikke på mekanikken.»
– Men de solgte jo utrolig bra. Så jeg begynte å studere tilbakemeldingene fra brukerne og ikke minst kikke på mekanikken til produktene.
Etter en stund prøvde Bjørkmann å lage egne prototyper. Han gjorde alt selv, blant annet ved å bruke skolens 3D-printer, etse egne kretskort, og så videre. Det viste seg å være vanskeligere enn først antatt.
Da han var ferdig på høyskolen, gikk turen innom R&D-avdelingen i Kongsberg-gruppen for å jobbe med fjernstyrte våpensystemer. Men tanken om å heller starte opp noe for seg selv lå hele tiden og gnagde i bakhodet.
Derfor velger de Rust: - JavaScript brukte minutter, Rust brukte sekunder
Loddet, designet og kodet i stua
Rundt 2016 bestemte Bjørkmann seg for å hoppe i det. Han hadde allerede forsøkt å selge en ny og forbedret modell av det kinesiske sexleketøyet, og solgte 3.000 i løpet av to måneder. Kvaliteten var forsatt for dårlig, men det gode salget overbeviste han om at det var marked for denne typen produkter.
Men da måtte han lage produktet selv fra bunnen av.
– Teknologien var kommet langt siden jeg gikk på høyskolen. Jeg kunne kjøpe en 3D-printer på Clas Ohlson og kretskort på nettet. Programvare var tilgjengelig og bra nok til at jeg kunne lære meg det selv, og det var gode YouTube-videoer på nesten alt.
Han satte igang med å lage den første prototypen.
– Jeg gjorde alt selv hjemme i min egen stue. Loddet elektronikken, designet kretskort og programmerte firmware i C.
«Jeg kunne kjøpe en 3D-printer på Clas Ohlson og kretskort på nettet.»
Trengte hjelp – fikk med investorer
Etter hvert fikk Bjørkmann klar en prototype, men det å stable en startup på bena alene var ikke lett. Ikke bare var det mye papirarbeid, det trengtes også penger.
Han fikk etter hvert med seg to andre på laget: Jens Petter Wilhelmsen og Nicolay Antonio Bang. 2018 ble brukt til å perfeksjonere prototypen, og i 2019 ble de første tusen maskinene produsert.
Salget den første tiden gikk veldig sakte, men etter hvert begynte ryktet å spre seg og de ble kontaktet av mange som var interessert i produktet.
– Vi kom i 2020 med vår første integrasjon med en partner som lager VR-innhold.
Derfra ballet det på seg, med 100 prosent økning i salget fra 2020 til 2021 og 50 prosent økning året etter. Det betyr at Ohdoki ikke lenger er avhengig av å få tilført penger fra investorer – men tjener nok til å klare seg for egen maskin.
C++ blir kritisert for sikkerheten, og nå åpner skaperen for endringer
Gründeren elsker å kode selv
Selv om Ohdoki nå har kommet over den første startup-kneika og har fått flere ansatte, har Bjørkmann ikke overlatt alt til andre. Han elsker nemlig å kode og bygge ting.
– Jeg synes det er utrolig moro å bygge noe. Spesielt programmere, der du kan se resultater med én gang.
Første generasjon av firmware skrev Bjørkmann selv i C, nå har han fått hjelp av flere utviklere i selskapet.
Slik er teknologi-stacken:
- Firmware til The Handy: Kodes lokalt, så kompileres firmware-byggene i Docker-containere hos Gitlab. CI/CD slik at ny binærfil bygges hver gang noen pusher til dev eller prod. Binærfilene pushes så ut til kundene "over the air".
- Backend: Kubernetes, mikrotjenester og droplets som ligger hos Digital Ocean. All backendkoden er for øyeblikket skrevet i Node.js/TypeScript, men det vurderes å bytte til Go.
- Mobil-appen: Vue-rammeverket Quasar og Capacitor, en løsning for å lage kryssplattform-apper. Det er én kodebase som pushes til alle plattformer, og alt skrives i TypeScript.
Selskapet har mobilapper for Android og iOS, og Bjørkmann er klar på at de neppe kommer til å bruke tid på å bygge native-apper der de må forholde seg til flere programmeringsspråk og mer enn én kodebase.
– For de aller, aller fleste apper, trenger du ikke å lage native-apper, sier Bjørkmann.
– Etter min mening er det helt merkelig at noen likevel velger å gjøre det.
