Som digitaliseringsminister har Karianne Tung (Ap) fått ansvar for digitaliseringen av Norge – men selve jobben med å digitalisere er det jo dere utviklere som gjør.
For en stund siden spurte vi derfor de nesten 6.000 medlemmene i kode24-klubben om hvilke spørsmål de ville stilt digitaliseringsministeren.
Nytt departement: «Ligget dødt i to år»
Det rant inn med gode forslag til spørsmål – som vi i kode24 har tatt videre med ministeren.
Siden digitaliseringsministeren er som ministere flest – veldig travel – kunne hun dessverre ikke svare på alt leserne lurer på (som vim eller Emacs). Men hun svarer blant annet på:
- Nyutdanna utviklere som sliter med å få seg jobb.
- Open source.
- Utfordringer med AI.
- Digitale ID-er.
- Offentlige innkjøp av utenlandske løsninger.
«Vi vil blant annet vurdere en form for merking av innhold laget av kunstig intelligens.»
💬 «Hvilke utfordringer innenfor digitalisering mener du er viktigst å få løst?»
– Ny teknologi og digitalisering er først og fremst en mulighet og verktøyet vi trenger for å gjøre livene våre enklere og bedre, skape nye jobber og løse utfordringer, svarer Karianne Tung.
– Men teknologien og digitalisering kommer også med utfordringer. Det er for eksempel problematisk når noen bruker kunstig intelligens til å skape et falskt bilde av virkeligheten. Derfor er regjeringen tydelig på at vi må ramme inn utvikling og bruk av slik teknologi på en god måte.
– Vi vil blant annet vurdere en form for merking av innhold laget av kunstig intelligens.
💬 «Hvilken rolle tror du kunstig intelligens vil kunne spille innenfor digitaliseringen av samfunnet?»
– Kunstig intelligens (KI) har potensial til å løse store samfunnsutfordringer, skape jobber og bidra til å øke velferden. KI kan for eksempel brukes i bildediagnostikk i helsesektoren, for eksempel for å oppdage kreftsvulster.
– På besøk hos Oceanlab hos Oslo Met fikk jeg også se hvordan KI og selvstyrende systemer kan gi oss «øyne» i havet som gjør det lettere å oppdage forurensing med mer nøyaktige data.
– Jeg tror det bare er fantasien som setter grenser for hva KI brukes til, men vi må sørge for at det er vi som styrer bruk av teknologien, og ikke teknologien som styrer oss.
«Jeg er opptatt av å lytte til dere som jobber i bransjen.»
💬 «Hva vil du gjøre for å skape bedre rammebetingelser for norsk IT-bransje?»
– Jeg opplever at norsk IT-bransje er konkurransedyktig og har svært ettertraktet kompetanse. Det er viktig.
– Skal vi lykkes med å skape gode digitale løsninger for innbyggere og næringsliv, må vi ha et godt samarbeid med IT-bransjen. Norge er en av de ledende nasjonene innen digital samhandling mellom næringsliv og offentlig sektor. Men her kan vi bli enda bedre.
– Målet vårt er en sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk som går på tvers av offentlig og privat sektor.
💬 «Hvilke konkrete endringer kan vi forvente å se fremover som påvirker norske utviklere?»
– Forhåpentligvis vil programvareutviklerne også merke at vi skal opprette et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Det gjør vi for å få mer kraft, samordning og politisk styring på dette viktige feltet.
– I arbeidet med den nye nasjonale digitaliseringsstrategien har vi fått mange gode innspill fra nettopp IT-næringen. Jeg er opptatt av å lytte til dere som jobber i bransjen.
Nye tall: Stor nedgang i ledige utvikler-jobber
💬 «Det er mye fokus på å benytte norsk arbeidskraft, samtidig som staten setter ut mye til utenlandske aktører, som Helseplattformen og digitale verktøy i barnehage og skole. Hvilke tanker har du om dette?»
– Når offentlige virksomheter kjøper løsninger i markedet, er det alltid en mulighet for at utenlandske selskaper svarer på utlysningen.
– Den som får kontrakten, er vanligvis den aktøren som best svarer ut kriteriene som den offentlige virksomheten har satt for anskaffelsen.
💬 «Har du noen tanker rundt bruk og utvikling av åpen kildekode til offentlige tjenester?»
– Jeg synes det er positivt at offentlige virksomheter bruker åpen kildekode og at de deler denne så langt det er juridisk og økonomisk forsvarlig.
💬 «Hva skjer med initiativet fra forrige regjering for å få flere statlige arbeidsplasser ut i distriktene?»
– Vi er opptatt av å få flere statlige arbeidsplasser ut i distriktene. Digitalisering, tilgang på offentlige data og bruk av nye teknologier kan legge grunnlag for næringsutvikling i hele landet.
– Samtidig gir det oss større fleksibilitet i at hvor du bor og hvor du jobber ikke nødvendigvis trenger å være samme plass. Det mener jeg er positivt.
Åpner kildekoden: – Norske folk som har betalt!
💬 «Vil det skapes flere jobber for utviklere i offentlig sektor utenfor Oslo?»
– At man ikke nødvendigvis trenger å bo og arbeide samme plass, gjør det jo naturlig å tenke at det kan bli det. I tillegg har for eksempel Digdir utviklingsmiljøer både i Leikanger og Brønnøysund, og vi opplever at økt bruk av fellesløsninger som for eksempel Altinn og ID-porten krever omfattende forvaltning og videreutvikling. Også Brønnøysundregistrene arbeider med store utviklingsprosjekter.
💬 «IT-bransjen hevder det er mangel på programvareutviklere. Men samtidig sliter nyutdannede med å få seg jobb. Hva kan gjøres?»
– Det dere peker på her er et viktig dilemma som vi finner igjen flere plasser. Her må både IT-næringen og offentlig sektor gå i seg selv.
– Jeg vil derfor oppfordre næringsliv og offentlige virksomheter til å tørre å ta sjansen på nyutdannede også. Ingen får erfaring uten å starte en plass.
Dropper nyutdanna: «Risikabelt»
💬 «Kunne vi fått en forskriftsendring i "Forskrift om pass og id-kort", slik at man kan legitimere seg via Førerkortappen og åpnet for tilsvarende apper?»
– Det er ikke sikkert at forskriften er et hinder for bruk av førerkortappen og lignende løsninger. Det er ulikt hvilke tjenester som krever hvilken type id. Jeg er kjent med at apoteker godtar digitalt førerkort og at Vinmonopolet også vurderer det samme.
– Nasjonalt ressurssenter for deling av data hos Digdir kan varsles om regelverk som er til hinder for digitalisering.
