Hva om vi legger teori, pugg og sertifiseringer til side en liten stund og i stedet tenker som en kampsportutøver og terper og terper og terper med praktiske øvelser? I Cegal SYSCO har vi gjort dette – med hell.
«Dojo» er et japansk ord og betyr noe sånn som øvingsrom. Opprinnelig var dojoen et sted hvor buddhistmunker mediterte og studerte. I dag brukes dojo særlig innen ulike kampsporter: om praktiske øvelser som gjentas og gjentas og gjentas og gjentas – helt til det går på automatikk.
I Cegal SYSCO har vi latt noen konsulenter gjennomgå dojotrening den seneste tiden. Jeg er blant fem heldige utviklere som har prøvd ut metodikken. Cegal SYSCO er ikke alene om å bruke “dojo for utviklere”. Metodikken brukes av stadig flere konsulenthus.
Øve og øve
Blant utviklere er det ofte teori som gjelder, og å ta og ha de riktige sertifiseringene. Men hva forteller egentlig sertifiseringene, kursene og vitnemålene om hvor god du er i kamp? Med andre ord: Hvor god du er du til å løse oppgaver og problemer, til å få systemer og tjenester til å virke sammen ute hos kundene?
Ofte gir en sertifisering bare en del kunnskapen som trengs for å løse kundens behov. Ofte skapes verdien hos kunden først når flere teknologier snakker sammen og spiller på lag.
Kevin (23) ble utvikler som lærling: - Snille kollegaer har hjulpet meg dit jeg er nå
Samtidig er vi utviklere kanskje “biased”; forutinntatt: “mitt” programsspråk, “min” metode, “min” teknologi løser oppgaven best. I praksis er det sjelden slik. Det er alltid mange veier til målet.
Med dojoen forsøker vi å bøte på “feilene” nevnt over. Gjennom å øve og øve på å løse praktiske problemer har målet vært å komme enda tettere på oppgavene som venter oss ute hos kundene. Til syvende og sist er det vår evne til å løse konkrete oppgaver i samarbeid med kolleger ute hos kundene som virkelig teller.
Ansible
Under dojoen har vi jobbet med teknologier som brukes hos kundene.
Vi er blitt godt kjent med automatiseringsverktøyet Ansible som muliggjør konfigurasjonsstyring og endringshåndtering. Det brukes som byggekloss i provisjoneringssystemer og orkestereringssystemer mot skyløsning hos våre kunder.
12 gode grunner til å bli utvikler: - La oss avlive myten om at det er usosialt
Et annet verktøy vi også ble godt kjent med var versjonskontrollsystemet Git, og GitHub, som brukes til å laste opp og dele kode med våre kollegaer. Vi lærte hvordan Git lar oss organisere oppgaver, vurdere koden til de vi jobber sammen med og automatisere arbeidsflyt.
Gjennom dojoen er på denne måten også blitt onboardet før vi har begynt hos kundene og kan i praksis levere verdi fra første dag. Mange konsulenthus tar seg jo i egentlig betalt for opplæring den første tiden.
Mindre prat, mer handling.
Vår dojo har følgende prinsipper:
● Hands-on trening i utviklingsoppgaver.
● Praktisk læring i hvordan bli en god utvikler.
● Veiledning fra svært erfarne konsulenter.
● Mindre prat, mer handling.
● Arbeid alene og i samarbeid i grupper.
● Fokus; konsentrert oppgaveløsning uten forstyrrelser.
Gjennom intense iterasjoner som går over 3–4 uker har vi hatt tydelige mål å jobbe mot. Først når vi beviselig behersker det nivået vi er på, kan vi gå videre til neste nivå, på samme måte som det gjøres i mange kampsporter.
«Dojo-opplegget har vært utfordrende og passer nok ikke for alle.»
Ikke for alle
En dojo er en fantastisk måte å bli flinkere på som utvikler, men enda viktigere har det vært å lære av hvordan de andre konsulentene har løst oppgaver og utfordringer. Å jobbe godt sammen blir bare viktigere og viktigere når vi skal utvikle nye løsninger og ta i bruk ny teknologi hos kundene.
Dojo-opplegget har vært utfordrende og passer nok ikke for alle. I Cegal SYSCO er det frivillig å gjennomføre dojoen. Og det er ikke alltid man har tid og mulighet til å fokusere så intenst på å utvikle seg som konsulent.
Det beste med dojoen har vært å lære av mine kolleger med ulike bakgrunner og forskjellig erfaring. Nå ser jeg på oppgaver med nye øyne og har flere verktøy jeg kan bruke når jeg går løs på prosjekter.
