Det er ganske lett å lage små variasjoner på mer eller mindre kjente domener, og sikre seg disse for småpenger.
Tirsdag ettermiddag var det for eksempel mulig å sikre seg kode-24.no for 45 kroner.
Men er det da fritt fram å gjøre hva som helst med dette, så lenge du ikke poster ulovlig innhold?
I verste fall kan du risikere å måtte gi det fra deg, forutsatt at det blir sendt inn en klage på at du har kjøpt det.
Domeneshop solgt – nå er svensker de største .no-selgerne
Tap av domene og "regning"
Denne uka kunne kode24 fortelle om Erik Nilsen og hans kjøp av domenet "instagram.no". Han har lagt ut domenet til salgs, med en prislapp på 350.000 kroner.
Han var forberedt på at Meta kunne tenke seg dette domenet, på samme måte som de har sikret seg .dk- og .se-variasjonen av samme domene. Nilsen var også forberedt på at Meta kunne finne på å klage ham inn for Domeneklagenemnda.
Selger instagram.no for 350.000 kroner: «Tror de vil klage»
Men i første omgang oppfordrer nemnda til at partene finner fram til en løsning selv. Dersom det ikke lykkes, så ender sakene i nemnda.
– Hvis klageren vinner frem med saken sin får de refundert klagegebyret, og abonnenten må betale det i stedet, forklarer Hilde Thunem til kode24.
Hun er administrerende direktør i det statlige eide selskapet Norid AS. De er registerenheten for .no-domener, og fungerer også som sekretariat for Domeneklagenemnda.
Klagegebyret er «fire ganger rettsgebyr», som i 2024 utgjør totalt 5.108 kroner. I tillegg til å få refundert klagegebyret, får en klager også overført eierskap til domenet dersom de får medhold i nenmnda.
Rimelig og enkelt alternativ
Domeneklagenemnda er et selvstendig organ. Den ble opprettet for å gi et raskere, billigere og enklere alternativ til rettssaker for å avklare domenenavn med landkoden .no.
– For å oppfylle kravene om rask og billig behandling samtidig som rettsikkerheten ivaretas, er klageordningen begrenset til de ukompliserte domenekonfliktene, der den enkle saksbehandlingen nemnda kan foreta anses betryggende for å avgjøre resultatet, sier Thunem.
Klagen må ha kommet inn før det er gått tre år fra domenenavnet klagen gjelder ble registrert. Saker som er mer komplisert, blir avvist, og henvist til rettsvesenet.
Nemnda har med jevne og ujevne mellomrom fått til dels stor oppmerksomhet.
Et eksempel er da blant annet VG omtalte at Luftforsvaret.no i en periode av 2009 pekte til nkp.no (Norges kommunistiske parti). Nemnda var, ikke overraskende, tydelige på at domenet skulle overføres.
De slo også fast at Statens Strålevern i 2012 skulle få domenet strålevern.no. Dette var eid av interesseorganisasjonen Folkets Strålevern, som protesterte på avgjørelsen. Stavanger Aftenblad er blant mediene som omtalte konflikten.
Stadig større andel får medhold
Historisk har rundt 60 prosent av klagene fått medhold hos nemnda, mens 25 prosent har gitt medhold til domeneeier.
De andre sakene er blitt avvist. Enten fordi nemnda har fått for lite informasjon til å behandle klagene, eller fordi de ikke er egnet til den forenklede saksbehandlingen som nemnda tilbyr.
De mer kompliserte tvistene henvises til rettsvesenet.
Andelen klagere som har fått medhold de to siste årene er også høyere, i 2023 og 2024 så langt. 20 av 27 klager, rundt 75 prosent, har fått medhold.
Når det gjelder enkeltsaker, viser Thunem til at det ikke er noen forkontroll av domenenavn. De opererer etter prinsippet «først i tid, best i rett».
Prosessen for å registrere et domene har vært helautomatisert i mange år. Den som kjøper et domene skal i forkant av kjøpet bekrefte at registreringen av domenenavnet ikke medfører urettmessige inngrep i andres rettigheter.
– Rettighetsbrudd og andre konflikter behandles i ettertid, enten av Domeneklagenemnda eller i rettssystemet. Det er nemnda eller domstolene som avgjør hva som eventuelt er et rettighetsbrudd, og de gjør det fra sak til sak, sier Thunem.
Tok over domene for å spre skadevare – norske sider rammes
Sjeldnere med domenekonflikter
Nemnda har i 20 år vært en forenklet klageinstans for .no-domener. De siste årene har antallet saker som ender i nemnda sunket betraktelig.
– Det er relativt sjelden at registrering av domenenavn under .no ender i en konflikt, sier Thuenm.
- Så langt i år har nemnda håndtert 11 klager. Det er samme nivå som i fjor, men antallet saker har gått ned de siste årene.
- Fra 2018 til 2023 ble det registrert 757.000 nye domenenavn, men behandlet bare 144 klager.
- For årene 2012 til 2017 var det 308 tvistesaker.
Ingen anonymitet for .no
Thunem sier det vanskelig å peke ut noen klar årsak til det lave antallet. Samtidig mener hun det er en mulighet for at rammene for det norske toppdomenet kan bidra til at det blir færre tvister.
– Alle som vil registrere et domenenavn må identifisere hvem de er ved; enten et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller et fødselsnummer i Folkeregisteret, forklarer hun.
På den måten er det mulig å finne en reell og ansvarlig virksomhet bak alle norske domenenavn.
– De må også gi en erklæring hvor de innestår for at registreringen eller bruken av domenenavnet ikke medfører urettmessige inngrep i tredjemanns rettigheter til navnet, ikke er i strid med norsk rett og ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse, sier Thunem.
– Dette bidrar til å bevisstgjøre søkerne, mener hun.
Utgir seg for å være historisk Apple-nettsted: – AI-generert søppel
Har en framtid, tross få saker
Men har Domeneklagenemnda noen framtid, all den tid antallet klager har stupt fra rekordåret i 2012, med 68 klager?
– Norid er forpliktet til å etablere en domeneklagenemnd i henhold til domeneforskriften, sier Thunem.
Nemndas medlemmer blir utpekt av Norid basert på synspunkter fra myndigheter og brukernes representanter. Disse har rollen i kraft av erfaring og kompetanse, og skal ikke representere andre interesser.
Det er også mye som peker i retning av at den forpliktelsen blir videreført. Den er foreslått i det nye forslaget til ny lov om elektronisk kommunikasjon, lagt fram av regjeringen i april i år.
– Det er dermed tydelig fra myndighetenes side at det fortsatt skal finnes en utenrettslig klagenemnd for denne typen saker, sier Thunem.
