Skal vi bruke kunstig intelligens i rekruttering?
Redaktøren i kode24 kastet nylig en brannfakkel inn i debatten:
“(...) hvis ikke Digdir engang gidder å fortelle meg hvorfor jeg burde jobbe der, ved å skrive jobbannonsa sjælv, hvorfor skal jeg gidde å søke jobb der? Og hvis jeg ikke engang gidder å fortelle dem hvorfor jeg bør jobbe der, ved å skrive jobbsøknaden sjælv, hvorfor skal de gidde å ansette meg?”
Raser mot stadig mer AI-innhold: «Det er frekt!»
Nylig søkte selskapet jeg jobber for, IT-konsulentselskapet CoWork, etter frontendere. Vi ønsker å bygge et nytt fagmiljø hos oss.
Kortversjonen er at vi fikk 160 søkere, intervjuet sju og ansatte to av dem.
Og vi silte bort søkere som åpenbart hadde brukt ChatGPT i søknadsskrivingen.
Først det klassiske
I det første intervjuet testet vi kandidatenes faglige ferdigheter.
I det andre intervjuet utforsket vi om det var match på motivasjon, interesser, samarbeidsevner, verdier, med mer.
Vi tok utgangspunkt i søkerens CV og søknad og skreddersydde en oppgave til hver og en. Det var inspirerende å se flere av kandidatene skinne i 1. gangsintervjuet! Det gjorde det lett å plukke ut kandidater til neste runde.
Søkerne viste seg frem på en praktisk, erfarings- og styrkebasert måte: De snakket om det de kunne fremfor at samtalen ble en klein samtale om «styrker og svakheter», en klassisk intervjufelle.
So far so good.
Men hvordan kunne vi få tak på om det er match mellom søkerens motivasjon, interesser, verdier, samarbeidsevner, og så videre?
Digdir skrev jobbannonse med AI, åpen for søknader skrevet med AI
Dro fram plastelina
Jobbintervjuer kan oppleves som muntlig eksamen eller tannlegetime.
Som jobbsøker skal du stå til veggs og blottlegge din faglige sjel. Det er penger, ære og skam i spill. Arbeidsgiver ønsker å gi et inspirerende bilde av mulighetene og hverdagen, men risikerer å avsløre slurv med tanntråden.
Etter å ha fortalt litt om hvordan vi driver selskapet vårt og hvordan vi jobber med kundene, tjenestene og produktene våre, ønsket vi å finne mer ut om kandidaten. Vi ønsket å skape en ramme for samarbeid, erfaringsdeling og problemløsning i fellesskap. Vi ønsket å speile arbeidshverdagen vår i intervjuet slik at kandidaten fikk best mulig grunnlag for å velge oss – eller velge oss bort.
Her kommer plastelina inn i bildet.
Vi fortalte kandidaten at vi var på jakt etter å forstå hva som drev han eller henne, hva som var viktig i hverdagen, hvordan vedkommende håndterte utfordringer, og så videre.
Vi fant frem plastilina og fortalte at alle oss som var tilstede (tre intervjuere og en kandidat) skulle lage et selvportrett i form av en metafor, en figur, abstrakt eller konkret, som speilet noe av den vi var, hvordan vi jobbet, noe hva vi brant for på jobb eller på fritiden.
«Brått hadde vi samme mål, nemlig å kløne oss gjennom en håndverksoppgave.»
Først stillhet, men så
Pinlig taushet. "Ja, ok", svarte en av kandidatene. "Hm", svarte den andre. "Kult!" svarte den tredje og smilte fra øre til øre.
Vi startet å jobbe med leiren. Figurer tok sakte form. Først var det stille i rommet. Det ble det i alle tre intervjuene.
Men etter en kort stund begynte vi å snakke sammen. Samtalene tok helt andre retninger enn i klassiske intervjuer. De var mindre stakkato, mer åpne og nysgjerrige.
Brått hadde vi samme mål, nemlig å kløne oss gjennom en håndverksoppgave. Vi var ikke lenger intervjuere og intervjuobjekt. Vi var samarbeidspartnere.
Etter en stund tok vi runden og delte det vi hadde laget med hverandre. Kandidatene fortalte morsomme, overraskende og innsiktsfulle historier om hvem de var og hva som drev dem. Det ble lettere å forstå hva de var opptatt av. Vi viste mer av oss og vårt univers.
Avslører CV-juks: «Urovekkende mange feiler»
AI ikke for oss
Produksjonen av figurene trigget nysgjerrighet og lytting. Oppgaven hadde gitt oss en felles erfaring. Vi hadde våget å være kreative sammen, vist sårbarhet gjennom å lage noe ikke-perfekt med det vi hadde i hodene og hendene våre her og nå.
Det er nettopp dette kode24-redaktøren spør om:
«Hvor er det vi vil, egentlig? Skal vi ikke snakke sammen lenger? Synge lenger? Lage kunst lenger? Skal vi bare gi vår egen menneskelighet fingeren, ved å la maskiner uttrykke seg på våre vegne?»
Alle som rekrutterer må tenke selv, som Trond-Viggo Torgersen sang i sin tid. Dersom du vil bruke kunstig intelligens til å utforme stillingsannonsen din, så vær så god. Det kan hende det fungerer bra for din virksomhet for å finne de du søker til ditt lag.
For oss som er en liten virksomhet kan feilrekrutteringer få store konsekvenser. Derfor er det avgjørende å finne ut om kandidater kan faget sitt og om vi vil kunne samarbeide godt i hverdagen og sammen med oppdragsgiverne våre. Vi er usikre på om kunstig intelligens kan avdekke dette godt nok per i dag.
Denne gangen brukte vi plastilina som virkemiddel for å åpne opp nye samtaler om jobb, erfaringer, motivasjon og engasjement. Det var ikke avgjørende for å identifisere nye kolleger.
Men det var inspirerende og litt rart, morsomt og annerledes.
