Jeg hadde nettopp startet arbeidsdagen min som utvikler, da jeg kom over Rolf Marvin Bøe Lindgren sitt leserinnlegg hvor han mener det er biologiske årsaker til at jenter jobber med design mens gutter jobber med programmering.
Selv om dette tilsynelatende er ment som et innspill til hvordan bransjen bør endre seg for å treffe kvinners interesser bedre, skifter så fokuset mot hva vi som kvinner blir tillatt å like på bakgrunn av våre biologiske egenskaper.
Som om kvinner ikke kan ha en genuin interesse for programmering med mindre det er pakket inn i andre (sosiale) interesser. At det kun er menn som kan være interessert i «tingen» programmering i seg selv.
Dersom fokuset hadde ligget på mangfoldet man kan skape på en arbeidsplass gjennom inkludering, hadde jeg vært med, men Lindgrens budskap kan oppfattes som noe sprikende.
«Begynn å snakke med oss, og ikke om oss!»
Henger ikke på grep
Mens han i det ene øyeblikket snakker om å endre bransjen for å øke interessen for programmering hos kvinner, sier han i det neste at han i og for seg ikke ser noen grunn til å ville ha flere kvinnelige utviklere i utgangspunktet!
Hvis Lindgren ikke ser behovet innen programmering for kvinners “sosiale strategier” og andre biologiske egenskaper, har han ikke tenkt over at alt teknologi i bunn og grunn handler om er menneskene som bruker den.
Lindgren viser heller lite forståelse for IT-historien i sine argumenter. Det historiske skiftet innen IT skjedde som følge av sosiale grunner, ikke biologiske.
Jeg benekter ikke at det finnes biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, men hva er det som tilsier at “menns biologiske trekk” passer bedre overens med IT enn kvinners? Går man tilbake noen tiår ble jo nettopp “kvinnens biologiske egenskaper” som nøyaktighet og øye for detaljer brukt som argument for at kvinner passet bedre inn i rollen som utviklere.
Noe henger ikke på grep.
Fem mannlige utviklere: - Vi må gjøre noe med miljøet
Snakk med oss, ikke om oss
På engelsk skilles det mellom begrepene “sex” og “gender”. Førstnevnte refererer til det biologiske kjønnet vi er født med, mens sistnevnte handler om sosialt kjønn som peker på kjønnet som en sosial konstruksjon. IT-historien viser nettopp at oppfatningene av menn og kvinners rolle i teknologi i stor grad er preget av de sosiale normene som knyttes til deres kjønn, og ikke kjønnet i utgangspunktet.
Når Lindgren skriver at “dessverre ser jeg at når jentene lager jentegrupper for programmering, er det gjerne ganske klisjémessig (vafler og strikking)”, lurer jeg på om han i det hele tatt har snakket med kvinnelige utviklere? Har han snakket med dem om deres karrierer og erfaringer, og hvorfor de eventuelt ikke trives som utviklere?
Begynn å snakke med oss og ikke om oss! Å redusere kvinner til en stereotypi, og en særdeles tynn en, gir ikke rom til det mangfoldet man ønsker å skape.
Jeg liker å programmere, jeg liker å skape og jeg liker å være kreativ. Men jeg liker ikke å måtte bruke den energien jeg egentlig skulle lagt ned i jobben min, på å måtte forsvare at jeg er kvalifisert for jobben i utgangspunktet.
«Det blir en selvoppfyllende profeti når man til stadighet skal minne kvinner på at de ikke hører til.»
Selvoppfyllende profeti
Mens jeg ennå gikk på universitetet og var i intervjuprosesser for sommerjobber og fast jobb, kunne jeg oppleve å høre utsagn som “du er heldig som er jente, da får du nok jobb siden bedriften ønsker å øke kvinneandelen”.
Selv om jeg skjønte at det var godt ment, kjente jeg likevel på følelsen av at det da først og fremst var fokuset på mitt kjønn som gjorde at jeg ville bli ansatt, ikke det at jeg var best kvalifisert og brant for faget.
Det blir en selvoppfyllende profeti når man til stadighet skal minne kvinner på at de ikke hører til. Ingen blir motiverte til å jobbe med noe de blir fortalt at de ikke kan interessere seg for - uavhengig av kjønn.
Når man derimot oppmuntrer og inviterer, vil også antallet kvinner som søker seg til IT-utdanning øke. Initiativer, opplysning i sosiale medier og jentekvotering på IT-studier sender signaler om at “her ønsker vi dere velkommen”!
Og det har gitt effekt. De siste årene har jenteandelen på IT-studier i Norge økt betraktelig.
- Kjempelett å forstå hvorfor kvinner ikke velger IT
Krenkende, i ordets rette forstand
Lindgren kommer med flere påstander hvor han ikke refererer til noen kilder, og de ser i større grad ut til å reflektere hans personlige oppfatninger enn å være faglige forankrede påstander.
Han påstår at jenter er bedre på form og farger enn gutter, mens gutter er interesserte i programmering - uten at han underbygger disse argumentene på noe vis utover å påstå av “det er biologiske årsaker også til dette”.
Man kan også lure på om Lindgren, og for så vidt også kode24, reflekterer over konsekvensene et slik innlegg kan ha. Jeg kjente all tidligere tvil om min tilhørighet i bransjen komme krypende tilbake, og jeg fikk flashbacks til alle gangene imposter-syndromet, redselen for å bli avslørt som udugelig, nesten tok knekken på meg.
Å bruke et helt innlegg i en nettavis for utviklere, på å snakke om hvordan kvinner er, er rett og slett krenkende i ordets rette forstand. Det er ikke mitt kjønn som definerer mine interesser og min rolle som utvikler. Jeg er ikke en kvinnelig utvikler, jeg er en utvikler.
«Det er ikke interessen vår som mangler, Lindgren, men det er manglende interesse for oss.»
Skadelig ubalanse
Det finnes flere skremmende eksempler på hva som skjer når kvinner ikke er med på å utvikle teknologi.
Stemmegjenkjenningssystemer som Google Home er bedre til å gjenkjenne mannlige stemmer, da flesteparten av utviklerne og testerne var menn, og Apples Helse-app hadde ikke støtte for sporing av menstruasjonssyklus.
Det er i tillegg så uendelig mange flere aspekter enn kjønn som inngår i hva mangfold er. Ulike erfaringer og perspektiver skaper bedre teknologi som representerer en større del av befolkningen. Mangfoldet skal forme teknologien og bransjen, ikke motsatt.
Skal vi fokusere på mangfold og inkludering i IT-bransjen, må vi se på langt flere aspekter enn bare kjønn. Jeg gleder meg til den dagen jeg ikke lenger må ta denne kampen, og jeg heller kan vie all min energi til å være utvikler.
Det er ikke interessen vår som mangler, Lindgren, men det er manglende interesse for oss.
Om det kom noe positivt ut av innlegget, så må det ha vært at det nok en gang avslører at vi fortsatt har en lang vei å gå. Nå arrangeres det Girl Tech Fest på flere biblioteker rundt omkring i landet. Arrangementene er ment for å gi jenter en mulighet til å bli kjent med teknologi, og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle teknologi i fremtiden. Bouvet er med og sponser Girl Tech Fest i flere byer, og støtter sine ansatte i å være forbilder og instruktører.
Jeg er innmari stolt av å jobbe hos en arbeidsgiver som støtter arbeidet for et større mangfold, og som lar meg først og fremst være utvikler.
