- Slik jeg ser det er det i prinsippet straffbart når nordmenn, på det jeg oppfatter å være på eget initiativ og frivillig basis, assisterer den ukrainske cyberhæren, sier Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i Advokatfirmaet Ræder, til kode24.
Han jobber med internettjenester og digitale data, herunder med jus og cyberangrep.
Noen dager etter at Russland invaderte Ukraina opprettet ukrainske myndigheter en cyberhær, som også er åpen for utenlandske borgere. Flere nordmenn er tilknyttet hæren og utfører hackerangrep mot Russland, ifølge NRK.
Men dette kan altså være straffbart, mener Søndersrød.
Cyberkrigen i Ukraina kan ramme norske virksomheter: - Vær forsiktige
Militær virksomhet
Ifølge Søndersrød inneholder den norske straffeloven flere bestemmelser som setter gjennomføring av ulike typer hackerangrep under straff. Eksempler er datainnbrudd og tjenestenektangrep.
- I tillegg vil den mer generelle skadeverkbestemmelsen også komme til anvendelse, sier han.
- Er det en forskjell på om man er med på cyberkrigen i Norge eller på ukrainsk jord?
- Ja, det kan det være. Det følger av straffelovens paragraf 145 at det ikke er straffbart å delta i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet på vegne av en statlig styrke.
NSM etter Ukraina-invasjonen: - Vurder å begrense privat utstyr, også på hjemmekontor
"Allmenne hensyn"
Dersom en nordmann reiser til Ukraina og «verver seg» i den Ukrainske cyberhæren, og blir satt under kommando av Ukrainske myndigheter, vil hackerangrep altså ikke være straffbare, ifølge advokaten.
- Imidlertid får vi her spørsmålet om hvorvidt hackerangrep er «militær virksomhet», noe jeg mener det finnes gode argumenter for slik verden er i dag. Det kan også ha betydning hvilke mål som angripes, for eksempel vil det selv i krig ikke være tillatt å angripe et sykehus.
«Det høres for meg ikke veldig sannsynlig ut at Russland vil oppdaget at norske hackere har deltatt, og deretter anmelder saken i Norge.»
Det er den norske påtalemyndigheten som har ansvaret for å følge opp handlinger begått av nordmenn.
- For straffbare handlinger begått av nordmenn i utlandet kreves det «allmene hensyn» for å reise tiltale, og det er jo grunn til å tro at påtalemyndigheten kan mene at det ikke foreligger «allmenne hensyn» til å reise tiltale mot norske hackere som fra utlandet hjelper Ukraina, i den spesielle situasjoner Europa, og Norge, er i i dag.
Norsk kraftbransje øker datasikkerheten etter Ukraina-angrepet
Må anmeldes
Søndersrød legger til at selv ved hackerangrep utført fra Norge, krever eventuell straff at påtalemyndigheten beslutter etterforsking. Og normalt krever det at noen anmelder forholdet.
- Det høres for meg ikke veldig sannsynlig ut at Russland vil oppdaget at norske hackere har deltatt, og deretter anmelder saken i Norge, sier han.
Hvilken straff man eventuelt kan forvente seg, kommer an på saken.
- Det vil si hvor alvorlig, hvilken skade ledet hackingen til, for eksempel hvilken tjeneste ble satt ut av funksjon. Strafferammen for ulike typer «hackerhandlinger» ligger i sjiktet fengsel inntil seks måneder, hvilket i en vanlig sak betyr at straffen reelt sett blir bot, ikke fengsel.
Ifølge Juristen kan fengsel likevel være aktuelt ved alvorligere følger.
- Eller dersom hackeren bruke informasjonen «stjålet» videre i vinningshensikt. Da er strafferammen høyere.
