Et nytt år har startet, og jeg drømmer om alt potensialet det har.
Ett av mine nyttårsforsetter er å ta kontroll over innovasjonsmidlene.
Jeg håper at når du er ferdig med å lese, blir det ditt nyttårsforsett, også.
Hva er innovasjon?
La meg starte med et spørsmål: Hva snakker vi om når vi snakker om innovasjon?
Vi snakker om forbedringer av produkter eller prosesser (automatisering, agile), eller om helt nye produkter (som digitale assistenter). Vi snakker om banebrytende teknologier som forvandler industrier eller legger grunnlaget for transformasjoner. Vi snakker om ideer.
Vi har sterke assosiasjoner til innovasjon: Det er en næringssak, og ikke noe staten er god på. Tvert imot ser vi innovative selskaper som trår til når myndighetene er for trege. I vår kultur står innovasjon og demokratiske institusjoner nesten i motsetning til hverandre.
Innovasjon er et ord vi forbinder med fremgang og fremtiden. Men i en teknologifokusert kultur som feirer innovasjon som en verdi i seg selv, er det på tida å stille et annet spørsmål:
Er all innovasjon lik? Jeg mener det ikke er det, og jeg vil vise hvorfor vi bør betrakte innovasjon som enten pro-sosial eller anti-sosial.
– Vet du hva jeg brenner for? IT uten olje og gass
Pro-sosialt eller anti-sosialt
Å bruke teknologi kan gjøre arbeidet vårt mer bærekraftig (pro-sosialt), eller det kan brukes til å akkumulere makt (anti-sosialt).
Kulturen vår anerkjenner begge tilnærmingene som innovasjon, men de bør ikke behandles likt.
Over tid har det vi betrakter som teknologisk innovasjon blitt stadig mer snevret inn til endringer som gir mer profitt, spesielt på kort sikt.
Da Uber disrupte og deretter dominerte markedet som det alternative taxitilbudet, var det innovasjon. Men da de søkte lønnsomhet, skjedde to ting:
- For det første viste det seg at forretningsmodellen deres ikke var levedyktig uten å utnytte arbeiderne deres. Derfor automatiserte de HR-funksjoner og gjorde lønnsmodellen ugjennomsiktig.
- For det andre begynte de å gjenskape de samme tingene taxiene pleide å gjøre (Uber Zones), bare dårligere. Historien til Airbnb og mange andre er like. Det viser seg at folk trenger disse tjenestene (taxier, hoteller), som har utviklet seg organisk gjennom flere tiår med regulert prøving og feiling.
«Å bruke teknologi kan gjøre arbeidet vårt mer bærekraftig (pro-sosialt), eller det kan brukes til å akkumulere makt (anti-sosialt).»
Per definisjon er innovasjon som er arbeiderledet og arbeiderfokusert mer demokratisk, på grunn av hvem som tar beslutninger, og hvem stakeholderne er.
I dagens økonomiske og politiske system er algoritmer som bruker maskinlæringsmodeller for å filtrere jobbkandidater, eller selvkjørende biler, anti-sosiale innovasjoner: Ingen av disse gjør beslutningsprosesser gjennomsiktige for sluttbrukeren eller den som behandles.
«Arbeidsbesparende» er misvisende
I «Breaking Things at Work» diskuterer Gavin Mueller maskineri som en måte å akkumulere makt på, ved å øke kontrollen over arbeiderne.
Med den forståelsen kan «arbeidsbesparende» praksiser betraktes som fiendtlige overfor arbeiderne, da de enten fjerner jobber helt, eller gjør dem usynlige.
Et nylig eksempel er at et helt norsk oversettelsesbyrå ble lagt ned på grunn av de arbeidsbesparende mulighetene til maskinoversettelser.
AI tok jobben, nå legger de ned selskapet med 10 ansatte
«Arbeidsbesparende» er ekstra misvisende når det gjelder AI: Å bruke kunstig intelligens til å erstatte jobber i en hvilken som helst bransje fjerner ikke behovet for menneskelig innsats. Tvert imot krever det tilsyn med tilsvarende ekspertise, men til lavere lønn og med økt usikkerhet.
«Besparelsen» i «arbeidsbesparende» betyr ofte at arbeidskjøper slipper å betale en rettferdig lønn, ikke at arbeidsselgers tid frigjøres til andre oppgaver.
Dette potensialet for arbeidsbesparelse kan være både pro-sosialt og anti-sosialt, avhengig av hvem som sparer hva. Automatisering er ikke bra i seg selv. Å automatisere og forenkle oppgaver fjerner arbeidernes kreativitet og potensialet for pro-sosial innovasjon.
Ved å forsøke å gjøre mennesker til roboter, blir det anti-sosialt.
Ingen kontroll over egne dager
I Arbeidsmiljøloven finnes det §4-2, som omhandler selvbestemmelse:
«Det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar».
Autonomi – her forstått som evnen til å kontrollere sin egen arbeidsdag – er anerkjent som en viktig del av det psykososiale. Mennesker er ikke roboter og vil mistrives når de blir behandlet som det.
Vi forbinder kanskje «robotisering» med fysisk arbeid, men denne typen innovasjon skåner ikke utviklerne, heller. Mange av oss i dag føler seg overveldet av fragmenterte arbeidsdager som gjør fokusert arbeid vanskelig.
Hvis vi er enige om at innovasjon også handler om organisasjonsformer, ikke bare verktøy, kan vi si at dette er resultatet av en feilinnovert organisasjonsstruktur.
Ber deg ta ansvar: «Snakk med kollegaer, skaff allianser!»
Fremmedgjøring
Videre kan enkelte innovasjoner redusere interaksjoner mellom folk på jobb.
Å skape ideer, feilsøke og mob-programmere er like mye teknisk arbeid som det er relasjonsbygging arbeid. I en bransje som jobber hjemmefra, trenger vi all relasjonsbygging vi kan få.
Er bruk av generativ AI i programmering virkelig innovasjonen vi trenger? Hva med å bruke AI til å transkribere møter eller oppsummere e-poster? Kunne det finnes bedre måter å gjenvinne kontrollen over arbeidsdagen på?
Hva om tillit ble gjeninnført i organisasjoner, gjennom en enklere struktur og en sekstimers arbeidsdag?
Slike pro-sosiale innovasjoner kan gi oss rom til å leve og gjøre jobben vår godt.
– Det er ikke roboter som tar jobbene. Det er oss
Stå opp for pro-sosial endring!
La oss rette teknologisk innovasjon mot å øke arbeidernes trivsel, ikke bare produktivitet eller profitt. Vi må forstå at rettferdig profitt kommer fra rettferdige arbeidsforhold.
Jeg deler drømmen til den britiske kunstner og aktivist William Morris om et samfunn der det «ikke finnes verken hjernesyke hjernearbeidere eller hjertesyke håndarbeidere», selv om jeg frykter at vi hjernearbeidere beveger oss i motsatt retning.
La oss i år utfordre oss selv til ikke å ha blind tro på innovasjon. Som arbeidstakere i en bransje som har sett betydelige nedbemanninger de siste to årene, tenk over hvordan dere kan bidra til innovasjoner som skaper felles velstand (public abundance) i stedet for kortsiktig profitt, som vanlige arbeidere må betale prisen for.
Se om dette perspektivet endrer arbeidsdagen, og hvordan. Stå opp for pro-sosial endring når det er mulig. Det er mulig å komme seg ut av denne krisen teknologiarbeidere har havnet i, og makten ligger i deres hender.
Og én ting til: Organiser dere.
