Erik Meyn var en norsk TV- og webpioner. Da han logget på med Spider 2. September 1996 og proklamerte for et allerede nettvant publikum at han hadde vært på internett i 17 dager – og ba folk sendte inn bilder på direkten (...) skapte han TV-historie.
«Spider var programmet vi elsket å mobbe, samtidig som vi fulgte det slavisk.»
Spider var programmet vi elsket å mobbe, samtidig som vi fulgte det slavisk. Meyn selv beskrev dette som et "hamster på amfetamin-internettprogram", og det var også slik han solgte det inn til daværende kanalsjef Stein-Roger Bull.
At Meyn valgte å sende dette direkte, fra Tromsø, på ustabil nettlinje er over min fatteevne, men det slo meg først da jeg begynte å jobbe med dette hvor nyskapende og kompetent utført dette var.
Meyn var forut for sin tid – ikke bare litt, men voldsomt. 10 år før YouTube, og 15 år før YouTubere, spankulerte han krumbøyd rundt i studioet sitt og pratet til kameraet – til "glassøyet", og kommuniserte direkte med publikum på en måte som var like stilsikker som den var eksperimentell.
En knallgod programleder
Erik Meyn var en knallgod programleder med en kommanderende røst, en unik prototype av en personlighet som jeg var så heldig å bli littegranne kjent med da jeg gjorde mine første jobber på NRK.
Meyn så at jeg kjente ham igjen, og konkluderte automatisk med at jeg hadde ham fra Spider-tiden. Han slang seg ned og leverte en monolog om unnfangelsen av dette programmet, som jeg har sett i sin helhet flere ganger i voksen alder – fordi jeg savner min ungdoms internett, og fordi dette var første gang jeg klarte å snike meg til å påvirke TV i en viss grad.
Det gikk sport i å prøve å pinge Meyn av lufta, å sende linker som man forandret i siste sekund til – uhm, annen type materiale, for så å få passet påskrevet av Meyn som forsøkte å etablere "Gaudere" som skjellsord, uten nevneverdig suksess.
Dette fikk jeg sagt beklager for, da jeg var så heldig å få invitere ham på podcasten min for noen år siden.
Viktig for meg i min ungdom
Jeg hadde en drøm om å revitalisere Spider, i fiksjonsformatet – hvor Meyn satt fast i NRK's computere, nedlåst i en kjeller, og trengte din hjelp til å komme seg ut av internett.
Jeg mailet idéen til NRK to ganger uten å få annen respons enn et smilefjes -–noe jeg skjønner veldig godt, da idéen er like langt ute som, vel, Spider.
Nå har Erik logget av for godt.
Spider og Meyn var veldig viktige for meg i min ungdom, selv om jeg likte å late som det ikke var det da denne oldingen – 42 år gammel – steppet på mitt domene. Nå er jeg 43, og håper at jeg noen gang kan få lage noe like modig som Meyn, Bull og den gærne gjengen gjorde. Av og til er man for tidlig ute med idéene sine, av og til er man for seint, og av og til treffer man tidsånden noe så inn i helvete.
I dag synes jeg du skal feire det nye året med denne biten av norsk kulturhistorie, din Gauder: Se første episode av Spider på NRK TV
