Ett ja på 100 søknader, fortsatt uten jobb: «Vil ikke si at det opplevdes som et helvete, men...»

Etter ett år på jobbleting har Mads Bjerke-Jørgensen gjort seg noen tøffe erfaringer.

Det er snart ett år siden Mads Bjerke-Jørgensen var ferdigutdanna som dataingeniør. Siden den gang har han lett etter en jobb, og forteller om hvordan det er å være en arbeidsledig, "voksen junior". 📸: Privat og Ørn E. Borgen / NTB
Det er snart ett år siden Mads Bjerke-Jørgensen var ferdigutdanna som dataingeniør. Siden den gang har han lett etter en jobb, og forteller om hvordan det er å være en arbeidsledig, "voksen junior". 📸: Privat og Ørn E. Borgen / NTB Vis mer

Mads Bjerke-Jørgensen var i fjor sommer ferdigutdannet dataingeniør fra Høgskolen i Østfold. Siden den gang har han søkt på over 100 jobber, men er fortsatt arbeidsledig.

Han har riktignok fått napp én gang, men lykka skulle vise seg å være kortvarig: Etter å ha ventet på et formelt tilbud, fikk han beskjed om at det ikke ble noe av likevel.

Vanskene med å få en fot innafor bransjen tar i seg selv ikke motet fra 40-åringen, men det kan bli økonomisk tøft å stå i situasjonen i ett år til.

Forespeila trygg jobb

Bjerke-Jørgensen forteller til kode24 at han hadde håpet det skulle være mulig å få seg en jobb, selv om markedet var inne i en tøff periode.

For der mange av de nyutdanna uten jobb ofte har lite erfaring, har Bjerke-Jørgensen med seg noe fra tidligere. Han har jobbet med IT-drift, og også noe app-utvikling, gjennom tidligere jobber fra før studiene.

– Jeg fikk ofte høre at «Du er sikret jobb når du er ferdig med studiene», sier han.

Det var en oppfatning han støtte på både da han fortalte hva han studerte, og som gjerne ble løftet fram i debatten om teknologi og utdanning generelt: Å ta en utdannelse innen IT ble sett på som et trygt og smart valg.

Noe av årsaken til at han hadde valgt å ta utdanninga, var at dette ble trukket fram da han søkte på IT-jobber tidligere: De kunne ikke tilby ham jobb uten formell utdanning.

Bjerke-Jørgensen er dessverre ikke alene om å ha opplevd tilnærmede garantier om jobb. Flere studenter og nyutdanna har fortalt om slike "løfter", som de siste åra ikke har blitt oppfylt.

«Noen ganger tenker jeg at alderen kanskje spiller inn.»

Søkt på over 100 jobber

Etter studiene var slutt, har Bjerke-Jørgensen søkt 100 jobber, hvor de aller fleste er innen teknologi.

– Det har vært både rene IT-jobber, utviklerjobber og ingeniørjobber, men også roller der du skal være bindeleddet mellom IT og forrretning. Jeg startet med å bare søke på det jeg drømmer om, men har gått bredere ut etterhvert, forteller han.

Etter prosessene har han fått beskjed om å være både over-, eller underkvalifisert. I tillegg har han merket seg et annet fenomen.

– Noen ganger tenker jeg at alderen kanskje spiller inn. De gangene jeg faktisk har blitt kalt inn til intervju, har lederen som regel vært rundt min egen alder eller eldre, forklarer Bjerke-Jørgensen.

Men i disse tilfellene har det som regel vært kandidater med mer erfaring som har fått jobben, forklarer han.

– Men det er mange faktorer som spiller inn – alt fra søknaden, karakterene, eller rett og slett at konkurransen er tøff akkurat nå. Det kan være mange grunner til at man ikke blir kalt inn, erkjenner han.

Står mellom to valg

De siste årene har kode24 skrevet mange artikler om arbeidsmarkedet, og hvor krevende det kan være å få seg jobb, som også kan være krevende psykisk.

Bjerke-Jørgensen har en klar filosofi for å holde motet opp. Han mener det handler om at du i realiteten har to valg.

– Det ene valget er å legge meg i fosterstilling, og tenke at verden raser. Jeg kan tenke at livet er over, sier Bjerke-Jørgensen, før han fortsetter.

– Eller så kan jeg velge å tenke på det som et slag, som om det var en boksekamp. Jeg må tenke at jeg skal kjempe videre. Kampen er ikke over før jeg sier den er over!

Samtidig er han åpen på at det også er andre utfordringer ved å stå i denne situasjonen, som etablert voksen.

– Økonomi blir kanskje et viktigere hensyn for oss voksne, siden vi gjerne har barn og huslån. Det er noe jeg tenker på i det daglige. Jeg har vært heldig å kunne ta av en økonomisk buffer, men den begynner også å gå tom...

Jobben som glapp

For ikke lenge siden gikk Bjerke-Jørgensen gjennom en lengre ansettelsesprosess, på en stilling som lokket uten at det var 100 prosent match.

Etter to intervjurunder på to timer hver, og tester, satt han med en følelse av at det var en god dialog, selv om han var tvil. Etter referansesjekker, fikk han beskjed om at alle involverte i prosessen hadde gitt tommel opp.

De skulle lage et tilbud til ham i løpet av et par dager.

– Da får du jo en forventning om at det skal komme et tilbud, som kun mangler din signatur. Du er i lykkerus, etter å ha gått ledig siden sommeren. Yes! Nå er vi endelig i mål, forteller Bjerke-Jørgensen om tankene som føk gjennom hodet etter beskjeden.

Dermed ble det enda tyngre, da han fikk beskjed om at HR likevel hadde innvendinger, og at det ville ta 24 timer å avklare hva som ville skje med jobbtilbudet han ventet på.

– Jeg vil ikke si at det opplevdes som et helvete, men… Den følelsen jeg fikk etter at de landet på ikke å tilby meg jobben likevel, den unner jeg ingen. De er i sin fulle rett til å gjøre det, men det er trist, og ikke sånn det bør være, sier Bjerke-Jørgensen.

Stiller spørsmål ved utdanningen

Han sitter igjen med flere spørsmål etter året med jobbsøking.

– Det ene er om dagens seniorer har glemt at de selv var juniorer. Har de glemt hvor de kommer fra, og at de selv fikk sjansen en gang? undrer Bjerke-Jørgensen.

Flere selskaper har oppgitt til kode24 at det er vanskelig å få juniorer ut i arbeid. Variant meldte nylig at de terminerte kontrakter med seks juniorer, som skulle starta i august.

Bjerke-Jørgensen stiller derfor spørsmål om utdanningsinstitusjonene i større grad bør involveres i diskusjonen om hva slags kompetanse som etterspørres.

– Jeg har nå en ingeniørutdanning, og det hender jeg spør meg selv om det faktisk var riktig valg – og om utdanningen virkelig er tilpasset dagens og framtidas behov. Det er noe som kanskje bør sees nærmere på, sier han, og fortsetter:

– Når vi hører at bedrifter sliter med å finne kandidater med "riktig kompetanse", så tenker jeg at det kanskje er her vi burde ta en prat. Hva forventes egentlig? Og er utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedet godt nok koordinert?

Han peker på at studiet gir en bred faglig basis, men at det først og fremst er ute i arbeidslivet man får utviklet seg videre.

– Å forvente at nyutdannede skal kunne "alt" innen IT, er kanskje å legge lista litt for høyt.