Gjennom tre år på ungdomsskolen endret planene seg for Mathias Henriksen. Fra å ha hatt store planer om å bli fisker, var garn nå erstattet med et annet nett.
Da valget skulle tas, valgte han en utdanning innen IT.
– Jeg hadde hatt mye med data å gjøre, blant annet med LAN og slikt. Samtidig var jeg passe lei av skole, og ønsket ikke ta den lange ruta med dataingeniør-utdanning. Da jeg skulle velge videregående, hadde den nye linja informasjonteknologi og medieproduksjon dukket opp, sier Henriksen til kode24.
Han kom inn på utdanningen, gikk videre til VG2 der han valgte fordypning i utvikling framfor drift, flyttet hjemmefra og ble lærling.
Drømmen som uteble
– Jeg har alltid hatt lyst til å kunne skape ting. Hvis jeg hadde en idé til en app, så måtte jeg tidligere betale noen for å lage det til meg. Nå kunne jeg i stedet gjøre det selv. Dette er kompetanse jeg er veldig glad for at jeg har fått, sier han.
Utdanningen og karrieren ble likevel ikke som forventet for Henriksen.
Da han var ferdig i læra denne våren, hadde han fått fagbrev som fullstackutvikler. Jobb derimot – det skulle vise seg langt vanskeligere.
– Hva ble du forespeilet om utdanningen og karriereveien videre?
– Vi fikk jo høre alt mulig. Flere IT-bedrifter sto i front, og var med på å investere i utdanningen. Det var ikke måte på hvor klare de skulle være for å ta imot oss når vi ble ferdig utdannet. Slik ble det jo ikke, sier Henriksen (20).
Kevin (23) ble utvikler som lærling: - Snille kollegaer har hjulpet meg dit jeg er nå
Glad for sjansen
– Jeg må innrømme at jeg var glad for at linja ble til. Vi hadde det bra der. Men løftene ble dessverre ikke innfridd, verken når det gjelder innhold eller karriere, fortsetter han.
Henriksen beskriver en utdanning som i langt større grad handlet om drift, enn om utviklersporet. Det tror han har sammenheng med at det kan ha vært vanskelig å få tak i spesialister til en utdanning i Måløy.
Han hevder selv at han lærte mer om programmering som lærling enn det han gjorde på skolen. Der fikk han testet seg, blant annet gjennom å jobbe med React.
Henriksen er ikke den første som har fortalt om problemene med å velge veien til utviklerjobb gjennom yrkesfag og som lærling. Mange sliter blant annet med å komme så langt at de får en lærlingplass.
Det er likevel det som skjedde etter lærlingtiden som skuffer Henriksen mest.
Skremt: – Har sett hvor sultne lærlinger er
Blir henvist til trainee-ordning
Som kode24 tidligere har omtalt ved flere anledninger, så er det et krevende arbeidsmarked for nyutdannede. Nyutdannede med fagbrev er intet unntak i så måte, men de møter også en annen utfordring, ifølge Henriksen.
– Jeg har fått bekreftet fra noen av dem som ansetter, at de aldri har hørt om at dette er noe det er mulig å få fagbrev i. Andre henviser til at de tilbyr en trainee-ordning, selv om jeg har fullført en lærlingperiode, forklarer han oppgitt.
Henriksen opplever det som at utdanningen hans blir rangert under både master- og bachelorgrader innen IT, til tross for at han også har arbeidserfaring gjennom lærlingperioden.
Han hadde likevel et håp da det ble lyst ut en juniorstilling, med oppgaver som i stor grad matchet det han hadde jobbet med som lærling. Der ble det ikke noe intervju, og det er også tendensen han har opplevd etter fullført utdanning.
- Fagbrev er bedre enn master! mener Frank, som reagerer på "elitisme"
Viktig å skaffe erfaring
Henriksen har ikke gitt opp å få seg utviklerjobb, til tross for utfordringene så langt. Han tok allmennfaglig påbygg ved siden av lærlingtiden, slik at han i teorien kan velge å studere.
– Jeg har vel egentlig blitt frarådet å ta utdanning som dataingeniør. Årsaken er at jeg trolig vil kjede meg, og ende opp med et papir som beskriver mye av den samme kompetansen. Forskjellen vil da være at det er fra en høyskole eller universitet, sier Henriksen.
I stedet har han startet eget firma, og ser på muligheten for å flytte vekk fra Bergen igjen. For sjansene på jobb kan være bedre utenfor de større byene. Dette er også omtalt i kode24 tidligere.
– For meg blir det nok å flytte til hjemtraktene eller til et annet området i distriktet. Der er det gjerne mindre konkurranse om arbeidsplassene. Det er viktig å få sjansen hos noen, og på den måten skaffe erfaring, sier Henriksen.
– Så får jeg heller flytte tilbake til byen, dersom jeg vil det etter at jeg har fått meg mer erfaring, legger han til.
Måløy videregående skole er gitt anledning til å kommentere opplevelsen Henriksen har hatt, og om de har gjort endringer etter at første kull fullførte. De har ikke besvart kode24s henvendelser før publisering.
