Nylig skrev vi om at flere mener utviklerbransjen må tørre å ansette utviklere med diagnoser innenfor autismespekteret (ASD). Til tross for at det er stor arbeidsledighet blant personer med slike diagnoser, har mange personer med ASD ofte egenskaper som gjør dem til svært dyktige utviklere.
Ber bransjen ansette flere autister
– Å ha en Asperger-diagnose ser jeg på som en superkraft når det kommer til programmering, forteller Bjørn Jarle Kvande, utvikler og grunnlegger av Trailguide.
Han fikk diagnosen for bare ett år siden, 51 år gammel.
Aspergers syndrom regnes som en mild form for autismespekterforstyrrelse, og kjennetegnes ofte ved at man har særinteresser som man behersker veldig godt, samtidig som man kan ha problemer med å håndtere sosiale sammenhenger.
– Fikk nesten ikke puste
Kvande forteller at han alltid har blitt veldig sliten i sosiale sammenhenger.
– Ofte fikk jeg nesten ikke puste, og måtte gå og gjemme meg for å avlaste hodet litt. Jeg forsto ikke hvorfor det var slik. Det, kombinert med andre ting, gjorde at jeg begynte å mistenke at det var noe, sier Kvande.
Den som gjorde at han til slutt ba legen om å henvise ham til spesialist som ga ham fikk diagnosen, var YouTube-profilen Dave Plummer fra "Dave's Garage". Plummer er en tidligere Microsoft-utvikler som for en tid tilbake gikk åpent ut med at han hadde blitt diagnostisert med Asperger som voksen.
Kvande kjøpte senere Plummers bok "Secrets of the Autistic Millionaire" – både fordi han var interessert i å lese om tiden hans som Microsoft-programmerer, men også fordi den handlet om å være utvikler med Asperger.
I boken skrev Plummer blant annet om hvordan han opplevde barndommen, hvordan han opplevde sosiale situasjoner, og hvordan han noen ganger måtte gå og gjemme seg på hotellrommet – og ikke helt forsto hvordan han skulle oppføre seg i møter.
– Det var eksakt likt slik jeg følte verden og opplevde det. Så hadde han en lenke til en test jeg tok, som bekreftet det jeg hadde mistanke om.
Føltes vanvittig bra
– Hvordan føltes det å finne ut av dette i godt voksen alder?
– Det føltes vanvittig bra å få svar på hvorfor en er så rar! Bli kvitt raring-greia og få en forklaring på det!
– Det finnes jo ingen kur eller behandling. Men ved å få svar på hvorfor det er slik, kan jeg begynne å tilpasse livet mitt. I stedet for å dele opp i ting jeg klarer og ikke klarer, så har jeg en tredje kategori: Ting jeg aldri vil få til.
Etter at Kvande fikk diagnosen har han fortalt sine nærmeste venner om det. Det å kunne trekke seg tilbake for å ta en pause fra sosiale settinger uten å måtte få masse spørsmål, synes han er deilig.
– Nå får jeg lov til å stikke av. Hvis jeg stikker av en liten stund, så er det ingen som maser lenger. De fortsetter festen eller middagen – så kommer jeg tilbake igjen etter hvert.
Diagnosen har også fått han til å forstå hvorfor han ikke takler lederansvar, noe han fikk tidligere i karrieren.
– Jeg fikk skjorte og slips og daglig leder-ansvar og forsvant fra kodingen. Jeg blir ekstremt uvel bare av å tenke på det nå. Til slutt ble jeg sykemeldt etter halvannet til to år som leder.
Det at han i dag er daglig leder for Trailguide er ikke det samme, sier han – ettersom selskapet består av to teknikere som sitter og koder. Planen videre for selskapet er å bygge opp salg og markedsføring, men selv vil han konsentrere seg om kodingen.
Steffen var arbeidsløs og deprimert, så fikk han diagnosen: - Som å skru på en bryter
Ville ikke vært foruten "superkraften"
Kvande sier han har vært heldig og alltid hatt jobb, og ikke minst fått lov til å kode i 40 år – som utvikler siden 1996 og i eget selskap siden 1998.
Den ekstreme interessen for programmeringsfaget gjør at han kan glemme tid og sted i mange timer av gangen. Han tror mange med Asperger blir "dratt inn i" programmeringsverdenen slik han selv ble på slutten av 80-tallet da han programmerte i 6502-assembler på Commodore 64.
I løpet av programmeringskarrieren har han jobbet for andre, men for det aller meste for seg selv gjennom egne selskaper – som ObjectPlanet som han startet sammen med en kamerat for 26 år siden.
«Jeg ville lage egne ting som skulle selges på internett, for da slapp jeg å ha kontakt med kunder.»
– Jeg visste at jeg ikke hadde lyst til å jobbe for noen. Jeg ville lage egne ting som skulle selges på internett, for da slapp jeg å ha kontakt med kunder.
Nå som han vet hvorfor han alltid har følt seg annerledes, ville han faktisk ikke vært uten diagnosen. Eller superkraften, som han jo selv kaller den.
– Jeg ville jo ikke vært uten dette. Jeg forsvinner inn i konsentrasjon, inn i koden og har en "kjempeverden" som er rundt hodet mitt. Det gjør at jeg kan konsentrere meg dypt og blokkere ut alt.
Han liker å gjøre ferdig ting, og må forsikre seg om at det ikke er noen "røde tester". Og at all kode er committet, slik at han kan gyve løs på et nytt problem neste dag.
Hater forstyrrelser, elsker parprogrammering
Kvande sier at han kjenner hver eneste bittelille krok i den 175.000 linjer store kodebasen sin, og husker alt han har skrevet av kode.
Det å kunne konsentrere seg dypt om et kodeproblem passer best når man sitter for seg selv, som på et hjemmekontor slik han selv foretrekker å jobbe.
– Du sitter kanskje og bygger opp ting over hodet ditt, så kommer noen inn døra og sier "hei!" – så raser alt sammen og du må begynne å bygge opp igjen. Jeg kan bli veldig irritert når byggverket blir revet ned, sier Kvande.
Men selv om han liker å jobbe uten forstyrrelser, og ikke er spesielt stor fan av møter, så har han overraskende nok ingenting imot parprogrammering, gjerne via online-løsninger som Tuple. Årsaken er at det da handler om å diskutere koding. Det er ingen som skal selge deg noe eller noen du må forhandle pris med.
– Jeg elsker parprogrammering! Det som lages blir av så vanvittig kvalitet. Det er godt samarbeid som øker kvaliteten på koden. Du gjør det fortere og får en sosial interaksjon innenfor faget ditt – og lærer vanvittig mye!
«Selv om personen foran deg ikke er utadvendt og kan se nervøs og rar ut, så kan han være veldig god til å kode! Det er jo ikke en selger du skal ansette?!»
– Mange med Asperger sliter med å få jobb selv om de åpenbart er svært dyktige. Har du noen råd til disse – eller til bedrifter?
– Bedrifter må slutte å skrive "Vi søker etter utadvendte folk". Med nerder må du prate fag. Du må forstå hva personen er god på og forstå at ikke alle er som deg.
Og så må bedrifter bli flinkere til å tilpasse arbeidsoppgavene til hver enkelt og innse at ikke alle mennesker er like.
– Selv om personen foran deg ikke er utadvendt og kan se nervøs og rar ut, så kan han være veldig god til å kode! Det er vel ikke en selger du skal ansette?!
