På NDC i Oslo Spektrum denne uken kom utvikleren Dylan Beattie med et kritisk blikk på åpen kildekode og de faktiske kostnadene ved "gratis" og fri programvare.
I tillegg til å være selvstendig utvikler, står Beattie bak det esoteriske programmeringsspråket Rockstar – et språk der programmene ser ut som puddelrock-ballader fra 80-tallet.
Beattie mener det ikke er rart at mange som står bak åpen kildekode-prosjekter på ett eller annet tidspunkt velger å endre lisensmodellen og begynne å ta betalt for programvaren.
– De siste par årene har vi sett mange store prosjekter snu seg rundt og gjøre om lisensene, sa Beattie – og nevnte blant annet prosjekter som Redis, Unity og Terraform.
Ofte når slike ting skjer, er noen snare til å forke prosjektene og lage sine egne alternative gratisversjoner. Men disse prosjektene overlever ikke nødvendigvis, mener Beattie.
Beskyldes for å ha stjålet kildekode: «Dramaet har såvidt begynt»
De skylder deg ingenting
Beattie viste til at veldig mange av internetts byggesteiner er laget av enkeltpersoner som på ett eller annet tidspunkt har startet et åpen kildekodeprosjekt fordi de syntes det var gøy, eller hadde lyst til å bidra med noe positivt.
Men etter hvert som slike prosjekter får flere brukere, blir også presset på utvikleren(e) bak større. Det kommer krav om å fikse bugs raskt, få inn ny funksjonalitet eller andre ting.
Når programvare som tidligere har vært gratis og åpen kildekode plutselig begynner å koste penger, blir folk forbannet, fortalte Beattie. Det mener han de ikke har noen grunn til.
«Folk som deler kildekoden sin, skylder deg ingenting!»
– Folk som deler kildekoden sin, skylder deg ingenting! sa Beattie.
Han mener det ofte legges altfor mye ansvar på enkeltpersoner for å vedlikeholde kode som brukes av mange, og advarte mot katastrofale følger det har fått tidligere.
Samtidig rettet han kritikk mot store selskaper som bruker gratis åpen kildekode i programvare de tjener godt på, men likevel ikke er villige til å sponse de som vedlikeholder åpen kildekode-prosjektet.
Ett eksempel han trakk frem var den gigantiske bakdøren som ble oppdaget i komprimeringsbiblioteket XZ i påsken, der den opprinnelige vedlikeholderen av biblioteket fikk psykiske problemer og gradvis overlot vedlikeholdet til en annen utvikler med skumle hensikter.
Sårbarheten kunne fått store konsekvenser, hadde den ikke blitt oppdaget ved en tilfeldighet.
Tok betalt, ble finansielt uavhengig
Beattie fortalte at han elsker ideen om fri programvare, men mener det nå er et for stort gap mellom fri programvare på den ene siden, og lukket programvare på den andre – som Adobe-produktene.
Hvis Adobe plutselig en dag tidobler prisen på produktene sine, må du velge om du vil betale, eller miste alt du har jobbet med i skyen de siste ti årene.
Noen ville kanskje da si at "du burde brukt åpen kildekode-programvare". Men det er ikke nødvendigvis slik verden fungerer, ifølge Beattie.
– Gratis penger finnes ikke mer. Livet har blitt hardere for alle.
Så om noen plutselig vil begynne å ta betalt, er det ikke så rart, mener han. Som eksempel nevnte Beattie at han for ti år siden brukte programvaren ServiceStack til "alt".
«ServiceStack er nå et lønnsomt prosjekt, siden de gjorde om på lisensen.»
ServiceStack var laget av utvikleren Demis Bellot, som en dag bestemte seg for at brukerne måtte betale for produktet – og dermed endret lisensen. Beattie selv byttet til noe annet, men tok nylig kontakt med Bellot for å høre hvordan det hadde gått med prosjektet etter at han begynte å ta seg betalt.
Det viser seg at valget om å endre ServiceStack-lisensen var så vellykket for Bellot, at han og hans familie nå er finansielt uavhengige. Og Bellot kan legge til akkurat den funksjonaliteten han selv ønsker, uten krav fra andre.
– ServiceStack er nå et lønnsomt prosjekt, siden de gjorde om på lisensen.
Da lisensen ble endret, lagde noen en fork av ServiceStack. Dette prosjektet hadde sin siste commit for ni år siden.
– Forker du noe for å la det fortsatt være gratis, vil du få de samme problemene over tid som de som endret lisensen hadde.
Meta har rett til å ta betalt for React
Hva så med de største og mest kjente åpen kildekodeprosjektene som har store selskaper i ryggen?
Beattie brukte React som eksempel. Hvis du vil bidra med kode til React, så er det ingenting i veien for at Meta kan finne på å si at for eksempel React 20 skal koste penger.
For å bidra med kode til noen av Metas åpen kildekode-prosjekter må du nemlig signere en "contributors license" som ifølge Beattie i praksis gjør at Meta om de vil i fremtiden kan selge React med din kode i.
– De har rett til det, og du har ingen rett til å klage på det siden du har signert bort eierskapet til koden, sa Beattie.
