I disse dager er elevene som går Informasjonsteknologi og medieproduksjon på andre året ute og søker seg lærlingplass hos godkjente lærerbedrifter.
Unge, håpefulle og klar til å ta verden med storm.
Som statlig bedrift skal man strekke seg mot å ta inn én lærling per 100 ansatt.
Vi i Statens pensjonskasse har valgt å ta inn to nye lærlinger som utviklere hvert år, som vil si fire inne til enhver tid.
Hvorfor lærlinger som utviklere?
Det ligger et samfunnsansvar i å forberede ungdom på arbeidslivet slik at man får en så god overgang som mulig til jobblivet. Verdien av en praksisplass der en kan vokse som person gjennom konkrete arbeidsoppgaver, som i dette tilfelle programmering, er undervurdert.
- I en artikkel fra Wired magazine fra 2017, skriver forfatteren at den neste “blue collar job” er programmering. Lenge har man ansett IT-utviklere som høyt utdannede, gjerne med en mastergrad, som dermed øker terskelen for å bli ansatt som en utvikler.
- Artikkelen fortsetter med å antyde at behov for “hverdagsprogrammering” vil øke i takt med digitaliseringen. For å møte den økende etterspørselen av utviklere utvikles kurs/boot camps som tar en mer praktisk tilnærming til det å lære seg å programmere.
- Disse er gjerne kortere med formål å gi deg nok kunnskap til å starte på jobb og lære videre der.
Vil kreve flere utvikler-lærlinger, men ikke juniorer
Her i Norge har vi satt det i system, og man kan nå som videregående elev velge en yrkesretning innen IT-utvikling – og med to års skolegang så har man altså mulighet til å fortsette sin utdanning i en bedrift som IT-utviklerlærling.
Fordelen for bedriften som tar imot lærlinger er at man får lærervillige og ivrige unge som ønsker å videreutvikle seg med bedriftens kunnskap. Dermed har man mulighet til å forme de unges sinn på lik linje som en skole og går det riktig bra, så får man en takknemlig og lojal ansatt som bidrar til at bedriften vokser.
Hvordan tar man imot en lærling?
Hver godkjent lærerbedrift skal ha en fagleder som er ansvarlig for å følge opp lærlingen. Jeg som fagleder forholder meg til Udirs fagplan, som igjen er delt opp i 5 kjernelementer. Denne er bl.a utviklet av Kristoffer Ryeng som har forenklet den ytterligere ved å eksemplifisere hvert kjernelement med konkrete eksempler. Tar man en rask kikk her så ser man at mye er kjent stoff for en hver utvikler.
Jobber man i en bedrift med flere utviklerteam så har man flere som kan bidra med lærlingens opplæring.
Ja, det er mye usikkerhet i begynnelsen når en lærling skal onboardes et team. Teamet vet ikke hva lærlingen har med seg fra skolen av kunnskap og lærlingen føler på “imposter syndrome” og antageligvis er langt utenfor sin komfortsone.
- Der jeg jobber nå har vi faddere i teamene der lærlingene plasseres, som kan parprogrammere, være en sparring partner og eventuelt svare på ting lærlingen er usikker på.
- De første 6 månedene handler det om å skape psykologisk trygghet, reorintere seg fra skolehverdagen til yrkeslivet.
- Så kommer mengdetrening for å bygge på mestringsfølelsen hos lærlingen.
– Framtidas seniorer er 18 år gamle i dag. Og de trenger mentorer
Forskjellen mellom en fagleder og fadder, er at faglederen sørger for at lærlingen får mulighet til å være innom alle kompetansemålene i sin fagplan.
Hos oss, er lærlingene ganske mobile mellom teamene. Etter 6 måneder har de mulighet til å flytte til nytt team, dette for å både stimulere at flere team får mulighet til å jobbe med lærlingene og for å passe på at lærlingen får en mulighet til å etablere et nettverk og komme borti så mange forskjellige utviklere som mulig.
Dessuten kan det være at teamene er inne i ulike faser, noen kan bruke mer tid på konseptutvikling av nye digitale produkter, mens andre jobber med arkitektur utfordringer. Gjennom bytting av team vil lærlingen komme borti det meste som oppfyller kompetansekravene.
Trenger flere lærlingbedrifter
Åsa Maria Mikkelsen koordinerer et nettverk av skoler i Oslo som arrangerer Techmeet hvert år, som er en møteplass for lærerbedrifter og potensielle lærlinger. I tillegg arrangerer skolene selv sine egne møtearenaer for å sette elevene sine i kontakt med bedriftene.
Desverre er det slik at det fortsatt er få lærlingbedrifter som tar imot IT-utviklere som lærlinger, spesielt statlige. Her tenker jeg at spesielt statlige bedrifter bør gå foran som gode eksempler for å ta imot IT-utviklerlærlinger.
Avslutningsvis er det tydelig at lærlingplasser for IT-utviklere ikke bare gir unge talenter muligheten til å utvikle seg faglig, men også styrker bedriftenes arbeidsstyrke med entusiastiske og lojale medarbeidere.
For statlige bedrifter, i særdeleshet, finnes det et viktig samfunnsansvar i å være ledende i å tilby lærlingplasser og dermed bidra til å forme fremtidens arbeidsmarked. Å investere i lærlinger er ikke bare en investering i den enkelte elev, men i hele næringslivets digitale utvikling.
Det er på høy tid at flere bedrifter, spesielt i offentlig sektor, tar på seg ansvaret for å utdanne og integrere unge utviklere, slik at vi kan sikre både faglig mangfold og en sterkere teknologisk fremtid.
