Som kode24 skrev denne uka, ble Telegram-grunnleggeren Pavel Durov pågrepet av fransk politi lørdag.

Durov har siden lørdag vært i varetekt, som i utgangspunktet varer til og med onsdag 28. august. Ifølge påtalemyndighetene skal pågripelsen være del av en etterforskning mot «en ikke navngitt person».

Saken har enn så lenge status som en undersøkelsessak, etter et samarbeid mellom det franske senteret mot cyberkriminalitet og de franske anti-svindel-myndighetene.

Etterforskningen i saken skal ha pågått siden 8. juli, ifølge påtalemyndighetene.

Anklagene i saken er i stor grad medvirkning til lovbrudd til at ulovlig innhold blir delt på plattformen. I tillegg er det anklagepunkter som går på å tilby en krypteringsløsning.

Du kan lese anklagepunktene nederst i saken (på engelsk).

Telegram-sjefen fengsla i Frankrike: «Absurd!»

mandag 26. august 2024

Avviser politisk pågripelse

Russiske myndigheter var tidlig ute med å antyde at pågripelsen av russiskfødte Durov var politisk. Det hører med til historien at Russland selv forbød Telegram i 2018, før forbudet ble lettet i 2020.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, har sett seg nødt til å tydeliggjøre at pågripelsen ikke er politisk, men en prosess i et uavhengig rettsapparat.

Han skriver i sosiale medier at Frankrike er dedikert til ytringsfriheten, men at «friheter beskyttes innenfor et sett med regler, både på sosiale medier og i det virkelige liv. Det må til for å beskytte innbyggere og respektere deres grunnleggende rettigheter.» Det melder Al Jazeera.

Telegram har selv understreket at de følger EU-regler som DSA, og mener at de følger reglene som gjelder.

På EU-nivå blir det påpekt at dette er et fransk anliggende, og følgelig ikke en del av DSA-regelverket, skriver Euronews. En talsperson er sitert på at brudd på DSA uansett ikke ville kunne ført til en pågripelse.

Musk mener det er sensur

Ikke uventet har også Elon Musk reagert, all den tid Durov i likhet med ham selv har beskrevet seg som motstander av all sensur. Kort tid etterpågripelsen postet han en video med #freepavel.

I dagene etter pågripelsen har han også postet flere innlegg, der han mener grunnleggere og ledere for Mastodon og Facebook slipper unna forfølgelse for de samme anklagene som Durov. Han antyder at det er fordi selskapene godtar sensur.

Samtidig er mye av kritikken på manglende moderering av innhold på X, også påfallende lik. Derfor er det også flere som stiller spørsmål ved om ledere av teknologiselskaper kan holdes ansvarlig for innholdet på deres plattformer.

EU mener X bryter digitallov og villeder brukerne

mandag 15. juli 2024

Kan sjefene straffes?

Historisk er det bare unntaksvis at ledere i slike selskaper straffes. Men det kan være i ferd med å endre seg, melder New York Times.

På noen områder, blant annet av hensyn til barn, er kravene for å bli straffet blitt senket, sier TJ McIntyre til avisa. Han er professor i jus ved University College Dublin.

Storbritannia innførte i fjor en ny lov som kan holde tek-ledere ansvarlige hvis deres selskap systematisk unnlater å fjerne innhold som er til fare for barn, til tross for at de blir varslet om det.

Avisa trekker også fram at Meta tidligere i år jobbet hardt for å hindre at toppsjef Mark Zuckerberg skulle være oppført som tiltalt i en rettssak. Det var i en sak der delstaten New Mexico anklaget selskapet for å gjøre for lite for å beskytte barn.