Sist uke skrev kode24 om Allegro oversettingstjenester, som legger ned etter nesten 30 års drift. Selskapet er trolig det første i Norge som må gi seg som følge av AI.
AI tok jobben, nå legger de ned selskapet med 10 ansatte
Bransjeorganisasjonene bekrefter at problemet er reelt, og er bekymret for at flere kan følge etter.
– Det er klart dette er svært alvorlig for oversettere som gruppe, sier generalsekretær Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) til kode24.
Både han og Hilde Lyng, leder for Oversetterforeningen, kan bekrefte at AI har gitt utfordringer for deres medlemmer. Begge tror også at AI vil få enda større følger i årene som kommer.
Mye blir overtatt av AI
– Det er ingen tvil om at det er tøffe tider, sier Vestbø i NFFO.
Han forklarer at arbeidsmarkedet for faglitterære oversettere er tett knyttet til bokmarkedet. Lyng sier at «mange» av deres medlemmer melder fra om at de har lite å gjøre, og at hun mener at en presset forlagsøkonomi er den største trusselen for norske oversettere.
Oversetterforeningen organiserer skjønnlitterære oversettere, som jobber med forlagene på en normalavtale som dikterer prisnivået og hva de får betalt.
– Jeg tror dessverre at svært mye av den oversettelsen som ikke krever kreativ innsats, som ikke er åndsverk, vil bli overtatt av AI. Men da vil det være med mennesker som etterredigerere eller kontrollører, sier Lyng i Oversetterforeningen.
Vestbø peker også på at det selges stadig mer engelskspråklige bøker i norske bokhandler, noe som også påvirker arbeidsmarkedet. Mange av deres medlemmer er bekymret for framtiden, og teknologi er altså bare én del av det.
«Det er ingen tvil om at det er tøffe tider.»
Coca-Cola kjører AI-genererte julefilmer, og folk hater det
Bekymra for arbeidsmarked
Ifølge Vestbø skal forlagene ha sagt at de i overskuelig framtid vil trenge kompetente mennesker til å gjøre oversettelser.
– Men vi ser likevel at AI spiser seg inn på noen sjangre, sier Vestbø.
Han legger til at AI også blir tatt i bruk på andre oppgaver oversettere gjerne har hatt i tillegg til selve oversetterjobben, som korrektur og språkvask.
– Så dette spisser seg til, og det er et spørsmål hvor mange som kan klare å leve av å være oversettere i årene som kommer, mener Vestbø.
Lyng sier på sin side at de vet AI blir brukt til å oversette enklere underholdningslitteratur, og at noen forlag også har gjort det for enklere sakprosa. Samtidig vil hun ikke kalle AI noen stor trussel for skjønnlitterære oversettelser ennå.
Hun peker derimot på at det er annen teknologi som per i dag utgjør en større trussel enn AI:
Flere forlag har nemlig tatt i bruk selskaper som oversetter ved hjelp av CAT-verktøy (Computer Assisted Translation), noe som gjør at de kan gjøre jobben billigere enn det som er regulert i bransjeavtalen.
Krasjer sida di, kan det være Google Translate sin feil
"Litteraturens håndverks-øl"
– Hvor alvorlig ser dere på utviklingen, og hvor fort det her skjer?
– Vi er egentlig overrasket over norske forlag har vært så tilbakeholdne sammenliknet med i våre naboland. Men vi tror vi bare har sett begynnelsen, sier Lyng.
Hun tror flere forlag vil gå over til AI-oversettelse av tekster de mener «ikke har høy nok litterær verdi», dersom forfatterne godtar det og utviklingen fortsetter med samme hastighet som i dag.
– Vi har et håp om at den såkalte kvalitetslitteraturen fortsatt vil bli oversatt av mennesker, som en slags litteraturens "håndverks-øl" eller "feinschmeker-oversettelser", sier hun, og legger til:
– Prinsipielt mener jeg at alle åndsverk bør oversettes av mennesker.
Halvparten av nordmenn stoler ikke på AI-nyheter
Etterlyser myndighetene
Vestbø sier maskiner vil få til mye, men ikke alt. Derfor vil det trolig fortsette å være noen som lever av å være oversettere, selv om det trolig blir færre.
– Vi trenger fortsatt at noen mennesker lærer seg andre språk for å lage den tekstlige broen mellom kulturer og samfunn som bare en god, menneskelige oversettelse kan gjøre, sier han.
Vestbø utfordrer myndighetene til å komme på banen, fordi markedet ifølge ham ikke klarer å håndtere situasjon.
– Skal vi ivareta norsk språk, må vi ha gode støtteordninger for oversettere spesifikt. Og må vi ha et utdanningssystem der det fortsatt satses på språkfag, sier Vestbø.
