Forrige uke la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
Ett av forslagene var å øke arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, på inntekter over 750.000 kroner med 5 prosent.
Ifølge kode24s lønnstall har norske utviklere en snittlønn på 770.000 kroner.
- For norske utviklere kan dette sette et lønnstak som blir vanskeligere å bryte gjennom for nyutdannede og ferske utviklere. Det kan også dempe lønnsveksten ettersom lønnskostnad er lønnskostnad, enten den går til arbeidsgiver eller til staten, sier Christoffer Hærnes, Chief Digital Officer i Skanska, til kode24.
Hærnes var en av mange som kritiserte forslaget på Linkedin. Han frykter at en "ytterlig fordyring av utviklerlønninger" vil tvinge norsk næringsliv til å se utenfor landets grenser for å hente IT-kompetanse.
NITOs studentleder slakter statsbudsjettet: - Er sjokkert over regjeringen
Rammer IT-bransjen spesielt
Ifølge Hærnes vil denne økningen spesielt ramme både IT-bransjen og alle virksomheter der teknologikompetanse er en av de primære innsatsfaktorene.
- Denne kompetansen er per definisjon høytlønnet, og kampen om de beste hodene går på tvers av landegrenser. Med en økning i arbeidsgiveravgift vil både IT-bransjen og øvrige selskaper på jakt etter digital kompetanse få negative insentiver til å bygge opp denne kompetansen i Norge, sier Hærnes.
Han legger til at dette vil ramme alle bransjer hvor den største kostnaden er lønnskostnader knyttet til kompetanse.
- Men det er særlig finans, som allerede har en særavgift på fem prosent fra før, og IT-sektoren, der lønn er den primære driftskostnaden, som vil måtte belage seg på et noe høyere kostnadspådrag.
Strømregningene kan bli dyrere for datasentre: - Vi trenger kraften til felleskapet
Gjør kompetent arbeidskraft dyr
Hærnes mener konsekvensen på sikt vil være håndterbar.
- Min bekymring er de potensielt langsiktige konsekvensene, dersom dette fører til at kostnad blir en viktigere parameter enn kompetanse i jakten på dyktige utviklere, sier han.
Ifølge Hærnes pekes det stadig på at den største veksthindring i norsk næringsliv er mangelende utviklings- og teknologikompetanse.
- Da er det paradoksalt at det foreslås en avgiftsøkning som rammer denne type høyt utdannet kompetanse, ved å gjøre det dyrere å ansette kompetent arbeidskraft.
«Ser man fremover i tid kan dette potensielt bidra til å sette et lønnstak»
Kan nedskalere norsk satsning
Hærnes sier at vi de senere årene har sett hvordan norske virksomheter har hentet hjem igjen og bygget opp intern utviklingskompetanse til fordel for offshore.
- En økning i arbeidsgiveravgift kan i ytterste konsekvens sende denne pendelen i motsatt retning, noe som vil føre til at viktig digitaliseringskompetanse bygges i andre land.
Hærnes sier at han selv har bygget opp en offshore-utviklingsenhet i Portugal hos en tidligere arbeidsgiver, men aldri på bekostning av et sterkt lokalt utviklingsmiljø.
- For meg var nøkkelen til å lykkes med dette å ha kritisk masse in-house. Kompetanse stod alltid som første prioritet, før kapasitet og til sist kostnad, sier han.
- Kritisk mangel på norske utviklere
Kan bidra til lønnstak
- Hvilke direkte konsekvenser får det for norske utviklere?
- Det er bransjen som først og fremst vil lide av dette, ikke utviklerne selv. I hvert fall ikke på kort sikt. Ser man fremover i tid kan dette potensielt bidra til å sette et lønnstak, der arbeidsgivere vegrer seg for å krysse en inntektsgrense for fremtidige ansatte, sier Hærnes.
Han mener det er for tidlig å si noe om hvorvidt dette blir en reell bekymring.
- Eller om vi vil se en ny offshoring-bølge for å holde kostnadene nede, ettersom etterspørslene etter digital kompetanse allerede er større enn tilbudet, og prisen for den rette kompetansen er allerede relativt høy, sier Hærnes.