I 2019 ble Norges første digitaliseringsstrategi lagt fram.
Regjeringen til Erna Solberg satte seks mål for hva som skulle være oppnådd i 2025.
Onsdag kom Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) med en nedslående løypemelding.
Stryk
Hvert år gjør Digdir en vurdering av digitaliseringsinnsatsen i offentlig sektor. Det gir en pekepinn på hvor langt det er igjen til målene.
Den korte versjonen av tilstanden? Stryk på to av seks punkter.
Det er fasit i «Rikets digitale tilstand for 2023», som også skal belyses på Digitaliseringskonferansen om knappe to uker.
Modellene takla ikke snø – nå trener de AI med lekebiler
Går i feil retning
– Det er rett og slett ikke godt nok. Fem år etter at vi fikk strategien ser vi at utviklingen går i feil retning på flere områder, sier direktør Frode Danielsen i Digdir.
– Statistikken viser at deling og gjenbruk av data faktisk går ned, at flere digitale løsninger lages uten tanke på helheten og at bare et fåtalls prosjekter oppnår gevinster etter planen, sier Danielsen videre.
Det er mål 1 og 6 som blir vurdert til stryk:
- Mål 1 sier at digitalisering skal skje på en åpen og tillitvekkende måte.
- Mål 6 handler om å hente ut gevinster fra offentlige digitaliseringsprosjekter.
Digdir peker også på konkrete utfordringer. En av disse er at mange kommuner og offentlige virksomheter ikke deler data seg imellom. En annen er at flere utvikler digitale tjenester «uten å tenke på hvordan disse skal passe i det store bildet.»
– Jeg tipper mange konsulenter er misunnelige på lønnstaperen
"Lappeteppe-digitalisering"
Danielsen tegner også opp en mulig løsning på utfordringene:
Han etterlyser mer styring ovenfra. Kommuner og etater har for stor egenråderett over hva slags digitale løsninger de skal utvikle.
– Resultatet er en lappeteppedigitalisering, som er dømt til å mislykkes. I fjor fikk vi endelig et digitaliseringsdepartement. Det var klokt av regjeringen. Nå må ministeren få makt og myndighet til å lede fremtidens digitalisering av offentlig sektor, sier Danielsen.
