- Våre folk vet selv hvor og hvordan de gjør jobben sin best, sier Andrea Nicol, "talent lead" i Aidn, til kode24.
Det er tilsynelatende mange uenig i:
kode24 fortalte nylig hvordan det er utbredt i norsk IT-bransje å regulere hvor mye hjemmekontor man får lov til å ha, samtidig som norske utviklere trives best når de får jobbe så mye hjemme som de selv ønsker.
Må skrive under avtale om kontortid - kan gi mindre fornøyde utviklere
SpareBank 1 og Tolletaten er eksempler på selskaper som begrenser bruken av hjemmekontor. Men det finnes også mange eksempler på det motsatte - hvor de ansatte kan jobbe så mye de vil hjemmefra.
Aidn er ett eksempel, AMOI et annet, og begge mener dette er til det beste for både selskapet og de ansatte.
Asynkront hos Aidn
Aidn er et ferskt selskap som utvikler det de kaller et "neste generasjons pasientjournal til kommunehelsetjenesten". De har kontorer i Oslo, Bergen og Bodø, men er et såkalt "remote first"-selskap med hjemmekontor som standard.
Valget ble tatt i forbindelse med oppstarten i fjor, da folka bak satt rundt omkring i hele Norge. Men som Nicol forteller:
- Nå som vi snart er 40 flinke folk og en håndfulle konsulenter, jobber vi fremdeles etter samme remote-friendly prinsipper; asynkron kommunikasjon, vi sikrer at god dokumentasjon og informasjon er enkelt tilgjengelig for alle, og møter er by default digitale.
Nicol innrømme er at de er et ferskt selskap, og at kultur og arbeidsmetoder kan og skal endre seg etterhvert som nye folk kommer til.
- Men det som ikke vil forandre seg, er at du jobber fra der det passer deg best, understreker Nicol.
- 'Rumper i stoler' har aldri vært en god målestokk. Sånn jobber NAV-utviklerne hjemmefra
Samme tidssone hos AMOI
AMOI er en tjeneste for levering av matvarer i Oslo, Bergen og Lillehammer, samt løsninger for landsdekkende leveranser. De er en del av Posten Norge-konsernet, men utvikler løsningen som et eget AS.
- Og hvordan regulerer dere hjemmekontor for utviklerne deres?
- Ikke i det hele tatt, svarer CTO Oliver Mulelid-Tynes i AMOI.
Den eneste begrensningen de setter er at frontend-utviklere bør kunne norsk eller svensk.
- Hvorvidt disse norsk- eller svenskspråklige utviklerne bor i Finnmark, Oslo, Stockholm eller langs solkysten i Spania, er vi ikke så opptatt av, fortsetter Mulelid-Tynes.
- Men vi prøver å holde oss noenlunde innenfor samme tidssoner.
"Regler på et minimum"
Det er flere grunner til at selskaper som Aidn og AMOI velger å ha en remote first-tilnærming, og dermed også frislipp av hjemmekontor.
For Aidn handla det i starten om at de som starta selskapet ikke holdt til i samme by, og noe av det samme var bakgrunnen hos AMOI.
- Jeg bor selv på Hamar, og gjorde det tidlig klart for daglig leder at om han var ute etter å rekruttere noen til å bygge opp et team i Oslo, så hadde han feil mann, sier Mulelid-Tynes i AMOI.
En annen grunn er det mer prinsipielle rundt å ikke begrense sine ansatte.
- Hos oss prøver vi holde regler og føringer til et minimum på alle plan, sier Nicol i Aidn.
- Vi en gjeng med skikkelig flink folk, som jobber mot samme mål. Når målene våre er tydelige for alle, og informasjon lett tilgjengelig, vet vi at den enkelte er i stand til å ta gode beslutninger på vegne av seg selv og selskapet.
Sånn fikk HR-sjefen utviklerne tilbake på kontoret: - Sentral beliggenhet er viktig
Fordel i konkurransen
En tredje grunn til å åpne for mye remote-jobbing, er tilgangen på folk.
Nicol sier at de ved å ikke begrense hvor folk må sitte, heller ikke begrenser tilgangen på flinke utviklere.
- Og i Aidn lager vi software for hele Norge. Derfor er det viktig at gjengen vår representerer en så stor del av befolkningen som mulig, forteller hun.
Ved å åpne for hjemmejobbing har du både fordelen med å kunne ansatte folk fra hele Norge og verden, men også et konkurransefortrinn, tror Mulelid-Tynes i AMOI.
- Rent praktisk sett kan man si at en av de veldig få oppsidene ved pandemien, var at mange utviklere fikk øynene opp for hvor praktisk det er å forholde seg til hjemmekontor, sier han til kode24, og fortsetter.
- Og så kan man jo nesten si at en oppside av at pandemien nå er ferdig, er at mange bedrifter har begynt å legge restriksjoner på hjemmekontor. Det er godt nytt for oss som prøver å rekruttere flinke utviklere, som ønsker høyere grad av selvstendighet og fleksibilitet.
Er på kontoret, også
Selskaper som regulerer hjemmekontor bruker gjerne som argument at også utviklere har godt av å jobbe fysisk sammen.
- Å møtes igjen på jobb de fleste dagene er stort sett alle enige om er viktig, for trivsel, humør og samarbeid og ikke minst team-dynamikken, sa Caroline Horn, organisasjonsdirektør i SpareBank 1 Utvikling, til kode24.
Også Aidn og AMOI har kontorer som utviklerne kan bruke, men i stor grad velger de altså dette selv.
- De yngre er nok mest opptatt av fleksibiliteten, mer enn av at de kan sitte hjemme. Om du ikke har tidsklemma med barn som skal i barnehage og så videre, så er det kanskje en mer positiv greie å møtes på kontoret noenlunde regelmessig, sier Mulelid-Tynes i AMOI.
Både han og Nicol i Aidn mener at utviklerne selv vet hvor og hvordan de jobber best. Som Nicol sier:
- Når vi kjenner på at det hadde vært nyttig å treffes fysisk, så gjør vi det. Det kan være ett team, eller hele selskapet sammen.
