Årets kvinnedag ble lørdag markert med tidenes mørkeste leserinnlegg på kode24.
«Hvordan skriver man et innlegg på en dag som skal feire kvinners kamp, når den vestlige verden har sviktet dem? Hvordan skal man juble når kvinner mister rettigheter? Hvordan skal man løfte neven i taket når kvinner dør?» skrev utvikler Elise Kristiansen, og viste til hvordan Donald Trumps nye USA håndterer både kvinner og de som bryter normer for kjønn og seksualitet.

– Hvordan skal man juble når kvinner mister rettigheter?
At vi fortsatt trenger en kvinnedag, så vi indikasjoner på få dager senere, med lønnsgapet mellom kvinner og menn i bransjen vår som stadig øker.
At USA er i ferd med å bli utrygt for seksuelle minioriteter, fikk vi også et eksempel på få dager senere, med tidenes mørkeste inn/ut-melding: 36 år gamle Andrew Ziehl flytter, nærmest flykter, fra USA til Bergen.
– Som en LHBT+-familie var det politiske klimaet absolutt en faktor i valget om å flytte til utlandet. Selv om det er en sterk progressiv støtte her i Seattle-området, er det daglig spenninger og usikkerhet knytta til både nåværend og framtidig politikk, sa han til kode24.

Andrew (36) flytter fra USA til Norge – frykter LHBT-politikk
Så; hva møter familien hans i Norge? Uendelig kjærlighet og null fordommer? Jeg håper det, men tror det ikke.
For i kommentarfeltet under innlegget til Elise har det gått hett for seg denne uka.
– Hva betyr “kvinnedagen” lenger, hvis det i praksis kan være menn som har bestemt seg for å være kvinner som tar plass og later som det er de som har vært gjennom det kvinner har vært gjennom gjennom tidene? skrev en.
– Må si jeg er stadig skuffet over verdisynet i kommentarfeltet hos kode24. Det reflekterer vell også i stor grad kjønnsbalansen i feltet, skrev en annen.
– Det å bli stemplet som en radikal ideologi som "utsletter det å være kvinne" og bli minnet på dette nesten daglig sliter fort på oss. Vi har lyst å leve livene våres som alle andre, og bli sett. Jeg hadde mest sannsynlig ikke vært her om jeg ikke hadde valgt transition, skrev en tredje.

Lønnsgapet øker: Menn tjener stadig mer enn kvinner
I fjor ble Ctrl+Alt+Queer stifta av og for skeive utviklere. Gode nyheter for amerikanske LHBT-flyktninger i bransjen, såklart, men bakgrunnen var behovet:
«Folk er fortsatt ikke vant til å bruke riktige pronomen for kolleger som er transpersoner. Det er tungt å stå i over tid. Marta vil at transpersoner kan føle seg tillitsfulle og respekterte året rundt, og hun er lei seg for at hennes venner ikke er trygge nok til å komme ut av skapet» skrev de blant annet på kode24.
Så ja; hva møter potensielle amerikanske LHBT+-flyktninger i Norge?
Det er helt opp til deg.
Norges lovverk og politikk er én ting – noe helt annet, minst like viktig og enda mer sårbart, er hvordan vi nordmenn møter hverandre.
Ukas beste saker på kode24:
🥋 Nå tror han på bedre tider, men: «Markedet er ikke bra!»
Bspoke-gjengen mener å se en positiv tendens i markedet igjen, og denne gangen er det nok mer enn et blaff, mener Henrik Holum.
🏸 Velge bort teknologi fra USA? Her er de europeiske alternativene!
Kommentarfeltet rant over da vi spurte leserne om europeiske alternativer. – Ikke mye jeg vil savne.
👚 Inhouser utviklerne: Har mer enn tredobla staben på få år
Strømselskapet Elmera Group i Bergen vil gjøre mer selv, og etter hvert kutte ut konsulentselskaper. – Vil ta inn nyutdannede, også.
👱 Arbeidstilsynet advarer mot kontortvang: «Ta med de ansatte på råd»
– Hjemmekontor er mye vanligere og lettere å gjennomføre i dag enn for fem år siden, påpeker direktøren i Arbeidstilsynet, fem år etter Norge stengte ned.
🍍 Politiet advarte mot lenker som tar og deler bilder av deg. Det stemmer ikke
– Vi hadde diskusjoner om vi skulle forenkle det så mye, men det gjorde vi, innrømmer politiet, etter å ha advart mot lenker som visstnok tok og delte bilder.

Inhouser utviklere: Har nesten firedobla staben på få år
God helg
Det er selvfølgelig like fordomsfullt å si at alle amerikanere deler alle verdiene til den tragikomiske Trump & Musk, som å si at alle nordmenn deler alle verdiene mine.
For, som sagt, det veit jeg dessverre at de ikke gjør.
Men at det er kulturelle forskjeller mellom landene våre, bør være innafor å påstå. Hvor sjukt forskjellige de kan være, at de fort er på ren kollisjonskurs, har jeg ikke helt skjønt før de siste åra.
Men jeg avslutter med Elises – i beste fall lett optimiske – ord:
«Hvordan gjenoppbygger vi omsorgen og medmenneskeligheten i folk? Jeg vet ikke lenger. Men jeg håper vi får det til.»
