Hvorfor i huleste bruker vi private skoleplattformer?

I år startet sønnen min første klasse i den norske offentlige skolen.

Han fikk ny ryggsekk, pennalhus, kladdebøker, og klasseforstander. Vi foreldre fikk tilgang til et digitalt skoleadministrasjons-system.

Et system hvor vi skal fylle inn all vår kontaktinformasjon, og hente ut oversikt over fravær, anmerkninger, vurderinger, gi samtykker og sende og motta meldinger fra skolen. Ganske sensitive greier.

Og alt foregår i programvare fra private selskap.

Hvorfor?

Offentlig privat

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor vi bruker private skole-administrasjonssystemer i den offentlige skolen i Norge.

Det virker jo som en åpenbar oppgave for en offentlig tjenestetilbyder.

Vi har en felles norsk skole på tvers av alle fylker og kommuner i Norge, med en felles læreplan. Felles mål, felles fraværsregler, felles vurderingskriterier.

Hvorfor skal det da være opp til hver enkelt kommune å forhandle frem avtaler om digitale løsninger som skal brukes til å behandle sensitiv skoledata, om barna våre?

"Videre er hver kommune selv ansvarlig for å gjøre risikoanalyser og vurdere personvernkonsekvenser av verktøy som kjøpes inn, i henhold til regelverket.", skrev direktør i datatilsynet Bjørn Erik Thon i en kommentar i Aftenposten i fjor.

Og at kommunene skal velge selv får personvern-konsekvenser. I Bergen måtte skolebyråd Linn Kristin Engø gå av på grunn av sikkerhetssvikt i en skoleapp.

Barn fortjener bedre personvern i skolen, skriver Thon, og jeg er enig.
Men det handler ikke bare om personvern.

Interaksjonsdesign-mareritt

Skolesystemer i Norge har grovt sett tre brukergrupper. Skole-ansatte, foresatte, og elever når de blir store nok.

Vi snakker altså om en brukergruppe som strekker seg fra profesjonelle høyt utdannede voksne til små barn, på tvers av etnisiteter, handicap og livssituasjoner.

Du trenger ikke mastergrad i interaksjonsdesign for å forstå at her trengs tett oppfølging, med kontinuerlige brukertester, fokusgrupper og en vel etablert feedback-løkke. Om ikke kan et slikt system fort skli ut i et interaksjonsdesign-mareritt.

Ta en titt på Visma Flyt sin innloggingsside for eksempel, hvor brukerne blir bedt om å selv endre url-feltet for å få logget inn på riktig skole.

Vi trenger interaksjonsdesignere og utviklere som har tilgang til skolen. Som kan prate med foresatte, lærere og elever, om behov og bruk. Og som har makt til å kontinuerlig prioritere god tilgjengelighet, moderne kodestandarder, sikkerhet og brukervennlighet.

Spørsmålet er bare: Vil vi la representanter fra et privat selskap gjøre den jobben i den offentlige skolen? Kan private selskap gjøre den jobben?

Jeg tror ikke det.

Profitt

Istedenfor forsvinner all kunnskap om brukerbehovene til felles-skolen inn i det private.

Hvor det i andre enden sitter en kommune som prøver å handle et rimelig skolesystem på anbud, uten den tunge fagkunnskapen det kreves for å vurdere om en plattform er god nok teknisk.

Vi går glipp av er et felles skoleadministrasjons-system for hele Norge, som uten profittjag kontinuerlig kan utvikle en felles plattform skreddersydd for den norske skolen, for lærere, for foresatte og elever.

På tvers av alle kommuner.