En av talerne på årets NDC Oslo var svenske Sara Bergman, som er "senior software engineer" hos Microsoft Norge og aktiv i Green Software Foundation.
Hennes foredrag handlet blant annet om grep du kan ta for å minske klimapåvirkningen gjennom livssyklusen til maskinlæring. En teknologi som står for mer og mer utslipp globalt.
- Det er noe vi har visst veldig lenge. Men vi har all mulighet til å snu dette rundt, sier Bergman til kode24.
- Vi står for omtrent like store utslipp som fly. Men det snakkes det nesten ikke om
Mange ulike klimakostnader
Ifølge Bergman er en særlig utfordringen med maskinlæring at klimautfordringene er ulike i forskjellige faser, til forskjell fra mye annen programvare.
Skal du for eksempel bygge en webapp, består stegene gjerne av design, implementasjon, testing og utrulling. I maskinlæring er stegene flere: Design, datainnsamling (som kan følge samme livssyklus som appen over), trening, implementasjon av bruksområdet, testing og utrulling.
- Hvor du slipper ut mest karbon, handler om ditt domene og applikasjon. Men under forskning skjer nok det meste av forurensningen under treningen av modellen. Så tester man modellen et par ganger, før den er klar. Er du derimot et produksjonsselskap, skjer kanskje treningen én gang med en høy karbonkostnad. Deretter blir modellen brukt utrolig mye, sier hun.
I dette tilfellet er det såkalt "interferens" som er den største karbonkostaden, forklarer Bergman. Interferens handler blant annet om hvordan du "hoster" eller driver operasjonen din. Ifølge henne er uansett målet at du skal være så klimaeffektiv og slippe ut så lite karbon som mulig.
- Dette kan man gjøre med å bruke mindre energi og elektrisitet. For eksempel ved å bruke mindre maskinvare eller å kode ting på en smartere måte.
«Jeg får oftere spørsmål fra svenske foretak om å holde klimaforedrag enn fra norske bedrifter.»
Flere konkrete klimaløsninger
Ifølge Bergman er konkrete tiltak å minske modellstørrelsen, for eksempel gjennom "quantization". Hun beskriver dette som en effektiv måte å få ned modellstørrelsen, og slik bruke mindre energi og være mer effektiv.
Når det gjelder interferens handler løsningene for eksempel om å bruke virtuelle maskiner som er tilpasset det du trenger. Da fikser skytilbyderen resten.
- "Hoster" du selv, er det viktig å tenke over hvordan du bruker dine egne maskiner, her den den globale gjennomsnittlige utnyttelsen er utrolig lav.
Et annet tiltak er såkalt "timeshifting". Dette innebærer å tidsinnstille "workloaden" til å intensiteten på strømnettet er lavere, og det er tilgjengelig grønn energi - for eksempel til å trene modellen.
- Det er så klart ikke alle ting du kan vente med, for eksempel hvis du lager en telefonløsning for helsetjenesten, sier hun.
11 punkter for grønnere kode: - Viktig å tenke på hvordan man lager løkkene sine
Bruk Copilot med god samvittighet
Bergman legger til at timeshifting i utgangspunktet ikke gir så mye mening i Norge, som følge av at vi får elektrisiteten vår fra vannkraft.
- Men energikrisen gjorde det klart at vi bruker veldig mye energi. Dersom vi bruker mindre energi her, blir det mer grønn energi å bruke andre steder. Over tid skaper dette et grønnere globalt strømnett. Både samfunnet og klimautslipp er globalt. Vi sitter alle i samme båt.
- Bør utviklere føle på klimaskam når en bruker AI-drevne verktøy som Copilot?
- Klimaskam er en dårlig måte å få gjort det på. Vi kommer ikke til å løse noen ting med at folk føler at de gjør noe feil. Det er mer motiverende å gi muligheten til å være en del av klimaløsningen og noe positivt. Det kommer til å føre til at folk blir inspirert og kommer på nye ting, sier Bergman.
«Å slette all mailen sin er teknologiekvivalenten til å bli veganer.»
Tenk kritisk over verdien
Bergman understreker samtidig at det er viktig å være bevisst og ta ansvar for at IT-industrien har voksende utslipp.
- Man må være oppmerksom, men kanskje heller tenke nytte versus kostnad. Copilot er assisterende teknologi, og kanskje vil den gjøre at du kan kode mer effektiv programvare. Som igjen kan ha en positiv effekt på utslippene.
Hun legger til at det kanskje finnes andre problemområder innenfor utvikling der du bruker noe som er energikrevende, men som du ikke får så mye verdi ut av.
- Det er viktig å tenke kritisk over dette: Hva er verdien vi får ut av det vi gjør? Ikke bare i økonomiske kostnader, men også når det gjelder karbonutslipp, sier Bergman.
- Hva om den mest lønnsomme forretningsmodellen er den som fucker opp verden?
Du får mer påvirkning i bedriften
- Du er ikke for klimaskam. Men mener du at utviklere likevel har et personlig ansvar for å være klimabevisste, eller ligger dette ansvaret hos bedriften?
- Jeg skriver nå på en bok som heter Building Green Software. Der snakker vi om hvordan det å slette all mailen sin er teknologiekvivalenten til å bli veganer. Men generelt er ideen min: Bedrifter består av mennesker, og bedriftene kommer ikke til å gjøre de riktige tingene hvis menneskene ikke gjør de riktige tingene, sier Bergman.
Hun mener at grønne grasrotbevegelser har en påvirkning, men særlig viktig er klimalederskap. Helst ser Bergman at begge deler er tilstede i bedriften.
- Men hvis bedriften din ikke har noen peiling på dette, og ikke er en del av klimasamtalen, er det absolutt en verdi å ta det opp og gjøre klimaet til en del av samtalen. Det kan man ta personlig ansvar for, men jeg synes ikke man skal sove dårlig over det man jobber med, sier hun.
Bergman mener at du som utvikler mest sannsynlig har større påvirkning på det samlede karbonregnskapet på jobben din, enn hva du gjør hjemme.
- Selv om det er veldig flott at du kjøper brukte ski, er påvirkningen sannsynligvis større om du kan være mer energieffektiv på arbeidsplassen. Ikke forlat klimabevisstheten når du forlater hjemmet. Jeg tror mange er veldig bevisste hjemme og vil gjøre gode ting - de vet kanskje bare ikke hva, sier hun.
«Bedrifter består av mennesker, og bedriftene kommer ikke til å gjøre de riktige tingene hvis menneskene ikke gjør de riktige tingene.»
Bedre på klima i Sverige enn Norge
Det er typisk norsk å være god, uttalte tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992. Men ifølge en studie EU-studie fra 2022 er nordmenn langt fra best i klassen når det gjelder klimabevissthet. Studien viste nemlig at nordmenn er de mest klimaskeptiske: Én av fire nordmenn ikke tror at klimaendringene er menneskeskapt.
- Hvordan opplever du klimabevisstheten i den norske techbransjen kontra det du kjenner til fra Sverige?
- Generelt er det litt mindre klimabevissthet i Norge. Jeg vet ikke om det skyldes Norges historie og en sterk økonomisk kobling til oljeindustrien, som jo har gitt Norge så mye godt. Sverige har en helt annen industriell historie. Men jeg får oftere spørsmål fra svenske foretak om å holde klimaforedrag enn fra norske bedrifter, sier Bergman, som har bodd i Norge i fem år.
Hun legger til at det har begynt å endres litt nå, men det er fortsatt litt flere i Sverige som tar kontakt og vil ha hjelp.
- Til tross for at jeg har bedre kontakt med Microsoft Norge enn med Microsoft Sverige. Jeg har jo ikke studert i Norge, men på mitt universitet måtte vi ta et kurs som hadde å gjøre med grønn teknologi for å ta eksamen. Det er likevel ikke en enorm skilnad. Det finnes andre land som er mye mer forskjellig.