Tilsynet for universell utforming av IKT ("Uu-tilsynet") har gjennomført et omfattende tilsyn med digitale løsninger som brukes i skolen fra 1. til 10.-klasse.
Resultatene som presenteres i rapporten "Den digitale skulen – kan alle delta på like vilkår?" er mildt sagt nedslående:
– Ingen av de digitale løsningene vi førte tilsyn med, oppfylte minstekravene til universell utforming av IKT, skriver tilsynet i en pressemelding.
Uu-tilsynet mener manglende universell utforming av digitale løsninger truer retten til likeverdig opplæring for de 19 prosent av elevene i grunnskolen som har dysleksi, lærevansker eller nedsatt funksjonsevne.
«Våre funn viser en systematisk svikt.»
Systematisk svikt
Tilsynet skriver at utenforskap som starter i skolen vanskelig kan tas igjen senere i livet.
Når teknologien fungerer, har den potensial til å skape en enklere skolehverdag og gi flere en sjanse til å bruke evnene sine, skriver Uu-tilsynet. De viser til at papirbøker er utilgjengelige for blinde, mens digitale bøker kan leses av blinde via en skjermleser. Digitale verktøy kan også gi mulighet for opplesing av tekst og skrivestøtte for de som sliter med dysleksi.
– Våre funn viser en systematisk svikt. Eleven og de foresatte blir sittende igjen alene med problemet, og det tar til å nå frem med klager og å få løsninger som fungerer. Dette bryter med retten til utdanning, skriver tilsynet.
Beste løsning brøt med 44 prosent av kravene
For utviklere som skal lage digitale løsninger for undervisning, er kanskje kapittel åtte i rapporten spesielt nyttig. Der går det frem at den løsningen de hadde vurdert som hadde oppnådd best resultat, faktisk brøt med 44 prosent av kravene til universell utforming.
Rundt halvparten av de elleve kontrollerte digitale læremidlene brøt med minst 80 prosent av regelverkskravene som var tema for tilsynet.
Ett av de digitale læremidlene som brøt med alle krav som inngikk i kontrollen, er i bruk av nærmere 60 prosent av grunnskolene.
– Uu-tilsynet ser alvorlig på alle brudd på regelverket for universell utforming av IKT, og særlig i opplæring og utdanning, der barn og unge blir rammet, skriver tilsynet i rapporten.
Fem råd
I rapporten kommer Uu-tilsynet med fem råd om hva som må gjøres:
- prioritere innsatsen for universell utforming i skolen
- få til en bedre samordning av og mer støtte til innkjøp av digitale løsninger i kommunene
- styrke lærernes kompetanse til å ta i bruk teknologien på en mer inkluderende måte både i utdanning og etterutdanning
- gi elevene bedre vern mot diskriminering i digital opplæring
- få opp mer kunnskap og forskning på inkluderende digitalisering
Tilsynsdirektør Malin Rygg mener debatten om skjerm i skolen i mindre grad bør handle om skjerm eller ikke skjerm.
– Den bør i større grad handle om hvordan teknologi kan understøtte undervisning, pedagogikk og læreplaner på en inkluderende og effektiv måte, sier Rygg i en pressemelding.
