Her om dagen feiret jeg min 38.-bursdag, og priset meg samtidig lykkelig over at den foregikk i ferien min, langt borte fra kontoret.
Er det en ting jeg ikke kan fordra er det nemlig at bursdagen min faller på en kontordag. La meg forklare hvorfor.
- I år gidder jeg ikke å kode i ferien
Ukjent bursdag
Det er nemlig få ting som gir meg så mye angst som å skulle vandre inn på kontoret en morgen vel vitende om at jeg har bursdag, men uten å ane om alle andre vet det. En slags kontorets Schrödingers katt, der altså.
For hvordan får man vite om medarbeidere har bursdag? Hva er den sosiale kutymen i denne situasjonen?
Er det min oppgave som bursdagshaver å informere alle kollegaer dagen før om at jeg har bursdag i morgen, slik at de kan gratulere meg dagen etter? Det føles litt narsissistisk.
Jeg vil ta en lur på jobb!
Dessuten, hva hvis ikke alle er på jobb dagen før? Må jeg varme dem opp en uke i forveien for å være sikker på utfallet?
Eller blir jeg nødt til å innlede alle samtaler på bursdagen min med at jeg har bursdag for å unngå kleinhet? Føles ganske kleint i seg selv, spør du meg.
Kanskje jeg burde ta utgangspunkt i at folk har sett at jeg har bursdag på Facebook? Men, jeg er jo ikke venner med alle på arbeidsplassen!
Den kleine samtalen
For bursdager i 2021, de har man på Facebook. Det er der gratulasjonene fra omverden manifesterer seg en gang i året. Fra en litt tilfeldig samling nære venner og familie, samt kollegaer og folk man pratet med en gang i forbifarten på ungdomskolen som tilfeldigvis er innom Facebook den dagen.
Det er der problemet ligger.
Ingenting er verre enn når jeg har stått en liten stund og snakket med en kollega ved kaffemaskinen, og så kommer en annen kollega forbi, som har sett gratulasjonene på Facebook, og gratulerer meg.
Frykter kontorskam: - Vi må snakke om når det er greit å jobbe hjemme!
Plutselig stirrer jeg inn i øynene til en kollega som både oppdager at jeg ikke har fortalt om bursdagen min, at hun ikke har sett den på Facebook, og nå må improvisere frem en gratulasjon midt i en samtale. Det orker jeg ikke.
Enda verre er det hvis man klarer å holde bursdagen hemmelig frem til halvveis ut i lunsjbord-samtalen, og man får utløst en spontan gratulasjonsbonansa på langbordet. Det finnes ingen vei tilbake til en god samtaleflyt fra en slik avbrytelse.
Gud forby at det er et jubileum
Og gud forby at det er et rundt år du feirer. Når kollegaene dine blir obs på det skal du gjerne gjennom den kleineste jobb-bursdag ritualet vi har i Norge: konvolutten.
Det er nemlig tradisjonelt at en konvolutt med et mysteriebrev skal overrekkes fra din nærmeste leder på runde bursdager, i en seremoni hvor alle andre står i ring rundt deg. Konvolutten må du pakke opp og takke høflig for foran alle. Selv om det er et gavekort på 200 kroner til Fridays. Noe det som regel er.
Er du riktig uheldig må du også få en tale servert fra din nærmeste leder, hvor det blir smertelig åpenbart at det meste du har gjort de siste årene har gått under radaren.
Samlekaker
Det er derfor bursdag i sommerferien er en drøm for introverte kontorarbeidere som meg.
I beste fall opplever man kun navnet sitt på en samlekake med mange navn på, når sjefen tar en kjapp sveip over sommerens bursdager i løpet av høsten. Det passer meg ypperlig.
Så neste gang du treffer meg, kan det godt hende jeg har bursdag, men du kan være trygg på at du ikke trenger å gratulere meg.
Gratulasjonsutvekslinga tar vi på Facebook. Du skriver den tradisjonelle "grattis", og jeg gir deg et digitalt hjerte tilbake.
Så lar vi kontoret være kontoret.
