Godt nytt år, alle sammen!
Lite ante jeg at romjulsprosjektet ville bli å begynne å bruke Emacs.
Da jeg nevnte dette for en kontorfelle, brast han ut i latter: «Emacs?!»
Det er korrekt.
Jeg begynte å bruke Emacs etter mer enn 20 år med Vi(m).
Hvorfor ikke?
Det skal sies at jeg hadde truffet Emacs som 18-årig jusstudent, som også vanket rundt på Blindern og drev med datagreier.
Relativt tidlig bestemte jeg meg for å bli komfortabel med vi etter en svært ubehagelig opplevelse av å ha fått vi i trynet og ikke vite hvordan komme ut av greia.
Etter et par tiår sitter kommandoene i fingrene, hjernen tenker ikke på hvilke taster fingrene skal treffe og Normal-modus gir en opplevelse av ro.
Så skjedde det noe: Jeg så en lenke til Mastering Emacs-bokklub på lobste.rs, derfra gikk det til bokas hjemmeside og jeg endte opp med å bestille den som en julegave til en kompis som er svært glad i Emacs.
Boka skulle leveres som en lenke sendt til gavens mottaker, men jeg fikk også en lenke etter å ha betalt for verket og bladde litt i den. Så tenkte jeg: «Hvorfor ikke lære Emacs?»
Anbefaler deg å programmere uten IDE: - Blir minnet på hvor mye magi som er bygd inn
Eposter i Emacs
På samme måte som med vi tidligere, bestemte jeg meg for å bli komfortabel med Emacs. Det gir en følelse av velbehag å vite at greia er – for det aller meste – LISP.
Dens Org-mode er et behagelig verktøy i advokatjobben, som ellers preges av programvare og verktøy fra et selskap i Redmond, forskjellen fra vi er stor nok til å gi hjernen en utfordring.
Etter bare noen få dager er jeg langt fra komfortabel, men jeg har iallfall gjort CAPS LOCK om til CONTROL, og denne endringen alene gjorde Emacs langt mer behagelig.
Emacs er nå satt som editor for Mutt, jeg skriver derfor eposter i Emacs. Navigasjons- og redigeringskommandoer begynner å bli internalisert og gi mening.
Jeg ser frem til å lære mer, oppdage mer og – kanskje – lage noe selv. Jeg liker LISP.
Derfor valgte han Emacs over Vim: - Diskuterer ikke editorer, men ideologi
40-årskrise?
Ettersom jeg fylte 40 i år, og det ofte snakkets om en 40-årskrise, kunne man kanskje tenke seg at Emacs er min 40-årskrise, men jeg ser ikke slik på det.
40-årskriser innebærer jo normalt at man begynner å drive med noe nytt OG dyrt (ELLER fysisk utfordrende ELLER farlig).
Emacs er ingen av delene, men er bare et verktøy med kraftige funksjoner og en interessant læringskurve:
