Det har i mange år vært stor etterspørsel etter kloke IT-hoder. Koronapandemien, som har forsterket digitaliseringsprosesser i hele landet, har gjort etterspørselen enda større.
For å møte behovet for økt digitalisering har både privat næringsliv og offentlig sektor tatt i bruk en horde av IT-konsulenter.
Det er jo kjempebra det - for aksjonærene vel og merke. IT-konsulentselskapene har hatt en formidabel kursutvikling på børsen de siste årene og skapt milliarder i aksjonærverdier.
Men hva med de ansatte i selskapene som skaper disse verdiene, sitter de igjen med riktig andel av fortjenesten?
Får bare halvparten
Modellen til et typisk IT-konsulentselskap er ganske enkel: Man leier ut konsulenter i en avtalt periode til en avtalt timepris.
Et normalt årsverk der man fakturerer 90 prosent av tiden til timespris 1.200 kroner betyr en inntjening per konsulent på omtrent 1,8 millioner.
«Kort oppsummert tjener konsulenten selv i underkant av halvparten av det konsulenten tjener inn til selskapet.»
Dette er ganske langt fra gjennomsnittslønnen, ifølge Teknas lønnsstatistikk i 2020, hvor en som har jobbet opptil fire år i privat sektor tjener 640.000 kroner.
Kostnadssiden er også ganske rett frem. Det er lønn, sosiale velferdsordninger samt noe salg og administrasjon. De fleste konsulentene sitter ute hos kunde, så kontorleien kan i praksis holdes lav.
Kort oppsummert tjener konsulenten selv i underkant av halvparten av det konsulenten tjener inn til selskapet.
Sånn gjør vi det
Ytterpunktene går altså fra det å være selvstendig næringsdrivende hvor man sitter igjen med mesteparten selv, til det å være del av et stort selskap der mye av verdien man skaper går til administrasjon, mellomledere og aksjonærer.
I Boitano har vi alltid ment at det er viktig å eie sin egen kompetanse. I det store og hele velger vi selv hva vi skal gjøre med verdiene vi skaper.
Konsulent-sjef vil ha utviklerne sine i åpne landskap
At noen skal få meravkastning uten av de tilfører noe verdiskapende synes vi er underlig, og har derfor innrettet oss slik at samtlige 49 ansatte også er mediere i selskapet.
Så hvorfor er det så mange som likevel er ansatt i de største konsulentselskapene?
Kan være god start
Det går et viktig skille mellom de som er nyutdannet og de som har fått noen års erfaring.
For nyutdannede kan de store konsulenthusene være et fornuftig valg. Det er trygt, de assosieres med kvalitet, leveranseevne og representerer en stabil og god arbeidsplass. Samtidig er de flinke med markedsføring mot utdanningsinstitusjoner, og kan friste med ulike karriereveier hvis man ikke er helt sikkert på i hvilken retning man vil gå.
Det er derfor mange gode argumenter for å starte karrieren sin der. Et vanskeligere spørsmål å svare på er hvorfor man blir.
«Står din lønn som utvikler i stil med verdiene du selv tjener inn til selskapet?»
Vanskelig å snakke om lønn
Når de nyansatte har blitt varmere i trøya er det fortsatt vanskelig å snakke om lønn. For mange er det ubehagelig og bringer frem refleksjoner rundt ord som rettferdighet, likhet, bidrag, utdanning og dyktighet.
Heldigvis har det blitt mer åpenhet. Noen mindre selskaper har lønnskalkulator og forsøker å skape mer transparens.
- Timeføring er så utrolig kjedelig!
De store IT-selskapene er derimot lukket om sine insentivmodeller. Denne lukketheten gagner egentlig ingen andre enn aksjonærene, og bidrar til at selskapene kan dele ut større utbytte til sine finansielle eiere.
Økt lønn, eller ny jobb
Dette bringer oss tilbake til vårt initielle regnestykke, som altså viser at marginene per ansatt i de store IT-konsulentselskapene er skyhøye. Disse marginene ønsker vi å utfordre – ikke nødvendigvis at de finnes, men hva de brukes til.
Står din lønn som utvikler i stil med verdiene du selv tjener inn til selskapet? Satser bedriften nok på deg og din kompetanse? Er det utsikter for at du kan bli medeier i bedriften?
Er svaret på disse spørsmålene nei bør du snarest reforhandle lønnen din, eller revurdere din karriere i de store IT-selskapene.
