– Både Google og Microsoft fant ut at det var bedre å bruke andres kode i bunnen. Det er ikke realistisk å ha sin egen kodebase, sier Jon von Tetzchner, daglig leder og en av gründerne av nettleserselskapet Vivaldi Technologies.
Tetzchner grunnla på midten av 90-tallet også Opera-nettleseren, som bygde sin egen nettlesermotor helt fra bunnen av. Til hans store frustrasjon valgte Opera i 2013 å vrake denne motoren til fordel for WebKit, en åpen kildekode-basert motor startet av Apple. Det var etter at han selv hadde sluttet i selskapet.
– De kastet all kildekoden. Jeg synes det er trist. Det vi gjorde i Opera var unikt, sier Tetzchner til kode24.
Men nå, 10 år senere, er det ikke aktuelt å prøve å lage en egen nettlesermotor til Vivaldi, sier han. Det til tross for at han er en sterk kritiker av Google – selskapet som står bak det aller meste av koden som ender opp i Chromium-motoren, som brukes i Vivaldi.
Tetzchner raser mot Google: «Til skade for andre!»
Ingen vits å forke Chromium
Vivaldi har rundt 55 ansatte, hvor de fleste sitter i Oslo – i tillegg til at det er noen på Island, der Tetzchner selv bor og er født og oppvokst.
Selv om de fleste av de 55 ansatte er utviklere, og brorparten kommer fra Opera og har solid erfaring med å kode nettlesermotorer fra bunnen av i C++, er det rett og slett for vanskelig å lage en nettlesermotor i 2023. Nettleserne har blitt for avanserte.
– Men kan dere ikke forke Chromium og bygge videre på den?
– Det er ikke realistisk. Men vi kan gjøre endringer i den kodebasen og vedlikeholde den. Også det er vanskelig og dyrt, jeg tror ikke folk skjønner hvordan det er å jobbe med Chromium og kompleksiteten i det, sier Tetzchner.
«Selv om det kalles åpen kildekode er det i prinsippet nesten umulig for andre å bidra.»
Det betyr at selv det å basere seg på noe andre har laget, som Chromium, er svært ressurskrevende – og mer enn nok jobb for utviklerne i et lite nettleserselskap. Det kommer oppdateringer i Chromium hele tiden, samtidig som man må vedlikeholde alt man har gjort selv.
– Vi gjør faktisk en del endringer, både for å legge til egen funksjonalitet og så fjerne innsamling av data og andre ting Google har lagt inn som vi ikke vil ha der.
For det er nettopp det å bygge ting selv oppå Chromium som ifølge Tetzchner er hemmeligheten bak å lage en nettleser med en masse funksjonalitet utover det som er i "vanlig" Google Chrome.
– Det er ikke den samme browseren, selv om det er den samme kjernen. Og kjernen er også endret litt for å gjøre visse ting bedre.
Ifølge Tetzchner er Chromium i høy grad et Google-prosjekt, der Google styrer nesten alt. Selv om det kalles "åpen kildekode" er det i prinsippet nesten umulig for andre å bidra med noe kode inn i prosjektet og få det godkjent, hevder han.
Samarbeider med Mozilla
Tetzchner er opptatt av at nettlesere ikke skal spore brukerne på noen måte. Han har lenge engasjert seg i personvern, og mener at tredjeparts cookies i seg selv ikke er noe problem – men at feil bruk fra selskaper som Google har gjort at det ble et problem man til slutt måtte gjøre noe med.
– Når nå Google fjerner det og legger det i "privacy sandbox" i stedet, betyr det at du gjør trackingen i browseren. Det er vi imot. Browseren har ingen rolle i å samle inn informasjon om brukeren. Du kan kalle det spyware, sier Tetzchner.
– Brukeren skal ha kontroll. Reklame har sin plass, men tracking har det ikke. Og tracking i browseren er det verste som finnes. Vi har sammen med andre klart å bremse noe av dette.
«Det å modifisere to kodebaser er vanskelig. Webkit er bare en "black box" som vi må forholde oss til.»
– Vi snakker en del blant annet med Mozilla, og vi har mye av den samme tankegangen rundt mye av dette.
Tetzchner forteller at de også snakker med Mozilla og andre når det gjelder diskusjoner rundt reguleringer.
Han ser frem til at EUs Digital Markets Act (DMA) trer i kraft i mars 2024. DMA stiller en del krav som skal begrense monopolistisk praksis fra teknologigiganter som Google, Microsoft og andre.
– Det er en fordel at man konkurrerer på det man skal konkurrere på, i stedet for å finne metoder for å låse brukeren inne.
Som ett eksempel nevner Tetzchner hvordan Apple i dag ikke tillater alternative app-butikker på iOS, og også krever at alternative nettlesere på iPhone og iPad må bruke Webkit – samme nettesermotor som i Apples egen Safari:
Apple tvinges til å åpne iPhone, og Microsoft er klare
Med DMA vil Apple antagelig bli tvunget til å åpne opp for andre nettlesermotorer på iOS. I dag kjører Vivaldi-nettleseren på Chromium overalt, bortsett fra på iOS, der den bruker Webkit.
– Vi er et lite selskap. Det å modifisere to kodebaser er vanskelig. Webkit er bare en "black box" som vi i dag må forholde oss til.
Mulig å tjene penger
Vivaldi hadde i 2022 inntekter på i overkant av 17 millioner kroner, og et underskudd på hele 42 millioner kroner. Underskuddet har vært nesten like stort i flere år.
På spørsmål om hvorvidt det i det hele tatt er mulig å tjene penger på å lage en nettleser som folk bruker gratis, svarer Tetzchner at han mener det er fullt gjennomførbart.
– Vi er ikke profitable ennå, men vi er på vei.
Tetzchner mener de har en fungerende businessmodell, som er en kombinasjon av at de får inntekter hver gang noen bruker en søkemotor, og at de får betalt for å legge inn bokmerker fra partnere i nettleseren. De har per i dag ingen avtale med Google, men de fleste andre søkemotorene.
– Det er ikke mye inntekt per bruker, men legger du det sammen blir det store tall. Det vi må gjøre nå er å jobbe med ARPU (gjennomsnittlig inntekt per bruker. Red. anm.) og å øke brukerbasen.
– Mozilla har samme businessmodell som oss, og tjener betydelig med penger. Men de tjener mer per bruker enn det vi gjør, sier Tetzchner.
