For et århundre skjedde det noe med måten man skrev “science fiction”:
Tidligere historier om teknologiske vidundere ble byttet ut med advarende historier om teknologiens samfunnsmessige innvirkning. Det som begynte som spennende eventyr ombord på The Nautilus utviklet seg til den dystre samlebåndshedonismen til Brave New World og overvåkingsdystopien i 1984.
Spol frem til i dag, og vi ser et lignende skifte i hvordan folk ser på teknologigigantene.
Der vi tidligere meldte oss opp for «gratis» videosamtaler og gikk mann av huse for tilbud om gratis lagring, har dette i dag blitt mistenkeliggjort.
Hvorfor vil en meldingsapp som tilbyr gratis samtaler ha tilgang til kontaktene, bildene og plasseringen min? Hvorfor foreslår den annonser basert på innholdet i mine private samtaler, og dytter meg mot visse politiske ideologier? Hvorfor vekker det sinne om samfunnsspørsmål som innvandring, inflasjon eller klimapolitikk?
«Tilliten er mer enn tynnslitt, og eventyret har blitt en feberdrøm.»
Til tross for den kaldblodige, selvbetjenende, hyllesten av kunstig intelligens fra venturekapitalfirmaer og Silicon Valley, er ikke “vanlige folk” like begeistret for kunstig intelligens. KI-selskaper sliter stort med tillit, fordi folk rett og slett ikke tror på forsikringene deres om at deres private data ikke blir brukt til å trene modellene. Modeller som en dag kanskje skal erstatte dem på arbeidsplassen.
Forelskelsen folk hadde for teknologigigantene og det eventyret det virket å være, er over.
Tilliten er mer enn tynnslitt, og eventyret har blitt en feberdrøm.
“Little Tech” kjemper for en bedre fremtid
Bevis på dette skiftet er overalt. Brukere velger i økende grad alternativer, og søker seg bort fra teknologigigantenes jerngrep. Regulering av kjempene spiller en viktig rolle for at vi ser dette skifte.
Etter at GDPR og EUs Digital Markets Act og Digital Services Act trådte i kraft, har folk begynt å utforske alternativer som prioriterer åpenhet og autonomi. Plattformer som European Alternatives har dukket opp, og hjelper brukere oppdage uavhengige alternativer bygget utenfor Silicon Valleys innflytelsessfære.
Men det er ikke bare brukere som gjør dette skiftet. Private equity- og venturekapitalfirmaer, tradisjonelt lojale til teknologigigantene, ser på muligheter i mindre, kvikke oppstartsbedrifter som tilbyr menneskesentrert design og prinsipper om personvern først.
Dette kan markere starten på et historisk vendepunkt.
Raser etter at Edge slipper strenge vilkår: «Urettferdig!»
Regnskap skal gjøres opp
Teknologigigantenes ukontrollerte vekst står overfor gransking over hele verden og regulerende institusjoner har jobbet overtid de siste årene. For å ta igjen tapt grunn mot gigantene, som ikke bare snurret ut av kontroll, de var i ferd med å snurre seg ut av bane.
- Europa: EUs Digital Markets Act er rettet mot monopolistisk praksis, med sikte på å bryte interoperabilitetsbarrierer og sikre rettferdig konkurranse. I mellomtiden øker den britiske konkurranse- og markedsmyndigheten tilsynet med mobilduopolet, med myndighet til å ilegge bøter på opptil 10 % av den globale omsetningen fra januar 2025.
- Asia og Australia: Japan, Sør-Korea og Australia vedtar nye retningslinjer for å dempe teknologigigantenes dominans, og erkjenner at den tidlige suksessen ikke bare handlet om innovasjon, men også om monopolistisk praksis som kveler konkurransen.
- USA: Selv i teknologigigantenes hjemland argumenterer Justisdepartementet, i et pågående søksmål mot Apple, at disse gigantene skader innovasjon. "Konkurranse sikrer at Apples oppførsel ikke hindrer at neste Apple kan skapes", heter det i søksmålet.
Dette regulatoriske presset reflekterer en bredere anerkjennelse: teknologigigantene ble ikke bare store, de ble rovdyr.
Apple må snu: – Ville slippe å følge reglene
Fra inngjerdede hager til åpne marker
Ironien er vanskelig å ignorere. Mange av oss som vokste opp med det tidlige nettet ba om at det skulle være fritt for statlig innblanding.
I 1996 erklærte John Perry Barlow, "Regjeringene i den industrielle verden ... Dere har ingen suverenitet der vi samles." Men det mange så for seg som en fri og anarkistisk utopi, ble til et vill vesten av uhemmet kapitalisme, der en håndfull selskaper innehar all makten, og våre data er valutaen de handler.
Likevel, det finnes håp.
«Little Tech er i 2025 en bevegelse for et bedre internett.»
Tenk på Mastodon, som har sett en bølge av nye brukere som har forlatt Elon Musks uthulte X (Twitter). Den mottar mindre hype enn Bluesky - hovedsakelig fordi den ikke trenger hype, siden den ikke trenger å generere fortjeneste for investorer. Dette desentraliserte sosiale nettverket, en del av Fediverset, er et lysende eksempel på Little Tech i aksjon.
I motsetning til de nidkjært bevoktede lenene til teknologigigantene, trives Mastodon med åpne standarder som lar individuelle datamaskiner koble til og kommunisere fritt. Selv om det kan høres vel nisje ut, eller for nerdete for vanlige brukere, husk: dette er nøyaktig hvordan nettet begynte: åpent, nettverksbasert og ubegrenset.
Little Tech er i 2025 en bevegelse for et bedre internett.
– Nå boikotter vi også X. Men jeg kjører fortsatt Tesla
Et enkelt nyttårsforsett med ringvirkninger
Snart en måned inn i 2025, og på den internasjonale dagen for Data Privacy, har vi et forslag til et faktisk gjennomførbart nyttårsforsett: støtt Little Tech. Bytt til en alternativ nettleser, prøv en annen søkemotor enn Google.
I motsetning til de teknologigigantene, sporer, profilerer eller selger ikke Little Tech dataene dine. De er bygget på prinsippet om at internett skal tjene brukerne, ikke utnytte dem.
Internett har allerede forvandlet verden på ufattelige måter. Nå må vi gjøre internett til et bra sted igjen.
