En gjenganger i kode24-klubben er spørsmål om oversikt over norske API-er. Hvem tilbyr dem, hva kan man bruke dem til, og hvordan tester man dem?
Dette holder siviløkonom Tuva Ramsøe Bredesen (27) samt de to ingeniørene Audun Matre Meinich (28) og Jostein Hellerud (27) på å løse med sitt nye prosjekt tadata.no. Avinor, 1881, Statens Vegvesen og Meteorologisk institutt er allerede på plass.
Hva er greia med AWS Lambda?
Sexy data
- Tadata skal gjøre datadeling sexy, forklarer Tuva Ramsøe Bredesen, med glimt i øyet.
- Der Swagger er en Fiat Multipla skal Tadata være en rød Porsche.
Hun forklarer at målet deres er å skape en plass der bedrifter, organisasjoner og institusjoner skal dele dataen de allerede har generert. Og samtidig skape et bibliotek som andre kan låne fra og bygge videre på.
«- Der Swagger er en Fiat Multipla skal Tadata være en rød Porsche.»
- Vi baner vei gjennom jungelen av ustrukturert og slumsete dokumentasjon for å gjøre det enkelt for mannen i gata å forstå og ta i bruk API-er. På tadata.no samler vi Norges API-er på en lettfattelig og sammenlignbar måte. I tillegg har vi bygget funksjonalitet for å prøve datakilden direkte i nettleseren, forklarer hun.
Gjengen er riktignok fortsatt i oppstartsfasen, og har kun dokumentert data som er tilgjengelig for offentligheten, men planen er å kunne tilby en markedsplass for all slags API-er gjennom plattformen på sikt.
Slumsete API-er
Kompisene forklarer at de ikke vil bytte ut selskapers originale dokumentasjon, men heller strømlinjeforme et oversiktsbilde over hvilke API-er som finnes tilgjengelig.
De forteller at de alle har opplevd hvor vanskelig og tidkrevende det kan være å lese dokumentasjon fra forskjellige kilder. Ikke minst etter de startet på prosjektet.
Slik gjør du kjedelig testdata gøy, med Jsonnet
- En del er slumsete eller feilaktig dokumentert, andre ting er veldig vanskelig å finne, og nesten alt er vanskelig å forstå og teste i praksis, forklarer Bredesen.
Det var det som la grunnlaget for det nye prosjektet.
- Vi var alle enige om at data enkelt burde kunne deles og settes sammen på nye måter, få nytt liv og legge grunnlaget for ny ekspansiv verdiskaping. Man hører stadig at “data er den nye oljen”, og sammen bestemte vi oss for å starte på borejobben.
På ønskelisten
Bredesen forteller at de holder på å ta sine første steg ut i markedet nå, og gjerne vil høre fra interesserte på mail.
Hun sier at hovedformålet deres er å skapet et så komplett bilde som mulig av API-er som finnes tilgjengelig, og avslører at de gjerne skulle tilgjengeliggjort kilder fra blant annet Finn.no, Oslo Kommune og Airthings.
Slik driftes Oslo kommune
Og bakgrunnen for navnet? Tja, den er ikke så komplisert som man skulle tro. Det er rett og slett et ordspill på magisk fremstilling av data. Altså "tada" kombinert med "data".
- Det ble foreslått som et slags tullenavn etter x antall øl, men var det eneste vi husket dagen etter, så da ble det det, fleiper Bredesen.
